Debatt

Kunst i det offentlige rom

«Jeg ser Rambergs selvtillit, men den sexy selvkritikken ser jeg ikke.»

KUNST

Lars Ramberg er intervjuet i Morgenbladet 18. juli. Jeg ønsker å reise noen spørsmål ved hans uttalelser.

Ramberg sier: «Da jeg begynte å arbeide med offentlig kunst i 1993, var det knapt et begrep. Offentlig kunst eksisterte stort sett bare som bronsestatuer på torg.»

Ramberg røper her mangel på historisk innsikt og evne til å observere sine omgivelser. Skyldes det at han ikke fulgte med i timen da han var student, eller forsøker han å skape et nullpunkt for kunst i det offentlige rom?

I Norge har det vært kunst i offentlige rom like lenge som det har eksistert et bofast kulturfolk her. Fra helleristningene i steinalderen til vår egen tid.

Fra industrialiseringen frem til i dag har man i Norge hatt en sterk satsning på kunst i offentlige rom som et eget fag. Like etter andre verdenskrig (1946) ble Norsk Biledhoggerforening dannet for å fremme kunstnernes interesser i utsmykkingssaker/kunst i offentlige rom. Målet var å sikre kunstnerisk kvalitet og profesjonelt gjennomførte konkurranser. Man ville også sikre kunstnerne gode arbeidsvilkår. Også i dag arbeider Billedhoggerforeningen etter de samme prinsippene. De over 400 medlemmene i foreningen arbeider med tredimensjonale utrykk, hovedsakelig i det offentlige rom.

Etterkrigstidens monumentbygging var lenge preget av krigshistorie – naturlig nok. Siden den tid har «utsmykkingsfaget» utviklet seg i takt med samtiden, hver epoke har hatt sine satsningsområder og trender, og de står seg godt i forhold til det internasjonale bildet fra samme tid.

Når Ramberg påstår at kunst i det offentlige rom før 1993 er ensbetydende med bronsemenn på sokkel, fornekter han tunge, seriøse bidrag fra kunstnere før ham selv. Det dreier seg om Arnold Haukeland, Nils Aas, Aase Texmon Rygh, Ola Enstad, Bård Breivik, bare for å nevne noen.

Videre sier Ramberg: «I Norge er mange redde for at kunst skal være elitistisk» Han hevder at «smalt» er et fyord i Norge, mens «i Tyskland er det bred respekt for at kunst skal være et avansert språk».

Hvem er denne eliten som nordmenn er så redde for? Er det akademia? Eller er det byråkratene i Kunst i offentlige rom (Koro)? Mener Ramberg selv å representere eliten av kunstnere som utrykker seg i det offentlige rom fordi han jobber «smalt» og klarer å hisse på seg mediene?

Ramberg sier: «Vi (min utheving) har sluttet å snakke om offentlig kunst som 'utsmykking'. Vi (min utvehing) bør heller si 'utfordring' eller 'utvikling'.» Her hadde det vært verdifult om Ramberg kunne presisere hvem vi er. Og er det dette vi-et som skal legge premissene for hva som er god kunst i offentlige rom? At kunstnernes fagkompetanse ikke verdsettes, er en trend vi har sett lenge: Det var ingen kunstfaglig representant, kun kunstvitere, i komiteen for 22. juli-monumentet. Kunne man gjort det samme i en konkurranse om arkitektur – bedømme uten arkitekt?

Som Morgenbladets artikkel sier: «Det våres for den offentlige kunsten i Norge. Kunsthøgskolen i Oslo (…) tar inn sine første masterstudenter på programmet ’Kunst i offentlige rom’ til høsten». Vi får håpe dette vil være med på å øke respekten for kunstnerenes fagkompetanse.

Ramberg sier at «med tiden kan et offentlig kunstverk bli til uten engang å være oppført. Et offentlig verk kan for eksempel leve i debattform».

Mange av Rambergs prosjekter er blitt skrinlagt etter at han er blitt tildelt oppdraget. Er det grunnen til at han lanserer ideen om at kunst i det offentlige rom kan eksistere kun i et mentalt rom? Er det derfor han kan fornekte at det har eksistert kunst i det offentlige rom i Norge også før 1993?

«I Tyskland er selvkritikk blitt en kilde til selvtillit. Det er sexy», sier Ramberg. Men nå ser det ut til at Ramberg har måttet svelge noen av sine idealistiske kameler fordi han (under tvil?) har gått med på å utføre et pent og pyntelig verk for Statoil. For som alle vet – det er pengene som rår. Jeg ser Rambergs selvtillit, men den sexy selvkritikken ser jeg ikke.

Hans Martin Øien
Billedkunstner

Mer fra Debatt