Annonse
05:54 - 08. august 2014

Åpent brev til Hanne Tømta

Avbryt samarbeiet med Israels nasjonalteater nå!

Annonse
NATIONALTHEATRET
 
Israels seneste militæroperasjoner i de okkuperte palestinske områdene på Vestbredden, i Øst-Jerusalem og Gaza slutter seg inn i en lang historie med ekstrem folkerettsstridig voldsbruk mot den palestinske sivilbefolkningen. Når Israel nyter straffrihet i et storpolitisk spill, er det desto viktigere at verdens sivilsamfunn øver press og fordømmer handlingene. 
 
 
Teatersjefen ved Nationaltheatret, Hanne Tømta, har forsøkt å forsvare et påbegynt samarbeid med det israelske nasjonalteateret Habima selv om teateret bidrar til brudd på folkeretten når de spiller i de ulovlige bosettingene på Vestbredden. Hun skriver at det er bedre for den palestinske befolkningen med dialog enn den konfronterende linjen som de viktigste palestinske sivile organisasjonene har tatt til orde for i sin oppfordring til boikott, de-investering og sanksjoner (BDS). Uavhengig av hva man måtte mene om boikott er det i dag en kjensgjerning at en dialog basert på svært ulike styrkeforhold ikke fører fram til en rettferdig og fredelig løsning i konflikten mellom Israel og Palestina. 
De politiske handlingene til sterke kulturinstitusjoner som Nationaltheatret gir en viktig signaleffekt. Et norsk nasjonalteater bør ikke kunne trekkes inn i en normaliseringsprosess for den israelske bosettingspolitikken. Habima har tidligere vist seg villige til å la seg bruke i propaganda-øyemed for det israelske utenriksdepartementet når de har besøkt Europa. De er samtidig bundet av kulturdepartementet til å fortsette å spille teater eksklusivt for innbyggere i ulovlige bosettinger mens den palestinske sivilbefolkningen utenfor daglig utsettes for vold og trakassering.
 
Vi oppfordrer Nationaltheatret til å ta et moralsk standpunkt og ta avstand fra okkupasjon og brudd på folkeretten.
 
 
Claudio Aiello, Per Ananiassen, Gisken Armand, Siri Austeen, Petronella Barker, Ine Therese Berg, Bernt Bjørn, Kristin Bjørn, Erling Borgen, Øystein Brager, Ola E. Bø, Tor Edvin Dahl, Juni Dahr, Tone Danielsen, Torbjørn Davidsen, Ulrikke Døvigen, Camilla Eeg-Tverbakk, Eindride Eidsvoll, Chris Erichsen, Trine Falch, Henning Farner, Marius von der Fehr, Monica Borg Fure, Birgitte Grimstad, Jo Adrian Haavind, Trond Hannemyr, Kim Atle Hansen, Vibeke Harper, Henrik Hellstenius, Janne Heltberg, Thomas Hildebrand, Kari Holtan, Sabina Jacobsson, Ingvild Holm, Espen K. Høiner, Finn Iunker, Kai Johnsen, Gjertrud Jynge, Øyvind Jørgensen, Lars Klevstrand, Janniche S. Klohs, Sverre Knudsen, Marius Kolbenstvedt, Birgitte Larsen, Truls Lie, Karene Lyngholm, Cecilie Løveid, Namik Mackic, Trond P. S. Munch, Liv Nome, Tale Næss, Runhild Olsen, Nina Ossavy, Torgeir Rebolledo Pedersen, Per Platou, Annalisa Dal Pra, Henrik Rafaelsen, Hanne Ramsdal, Robin Riegels, Hege Rimestad, Knut Risnæs, Pia Maria Roll, Anne Ryg, Eldar Skar, Julian Skar, Marianne Skjeldal, Marte M. Solem, Toril Solvang, Henriette Steenstrup, Anne Mali Sæther, Arnt Christian Teigen, Jon Tombre, Håkon Vassvik, Demian Vitanza, Eskil Vogt, Rolf Wallin, Saskia Wieringa, Trine Wiggen, Ine Willmann, Nina Woxholtt, Liv Aakvik
 
Samt over 750 andre.
 
Signér på underskrift.no.
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.