Debatt

Samlivsetikk som etterplapring?

«Historisk sett er ekteskapet i alle kulturer forankret i en forståelse av sammenhengen mellom seksualitet og fruktbarhet.»

ETIKEREN I Morgenbladet 11. juli opptrer avisens etiker Trond Berg Eriksen som teolog og prøver å forklare hvorfor kirken etter hans oppfatning bør si ja til ekteskap mellom likekjønnede. Han er klar over at kirken kan komme til å vise en endringsvilje som grenser mot etterplapring, men mener at endring av det tradisjonelle standpunkt denne gang likevel er å foretrekke, ettersom kontinuitet til syvende og sist bare bevares gjennom endring.

Resonnementet er greit nok så langt det rekker. Det er imidlertid ikke særlig langt, fordi det overser den viktigste grunnen til kirkens skepsis mot det likekjønnede ekteskapet. Historisk sett er ekteskapet i alle kulturer forankret i en forståelse av sammenhengen mellom seksualitet og fruktbarhet; de biologiske og sosiale aspekter av mor/far/barn-relasjonen er oppfattet som så nært relaterte at de ideelt sett ikke bør splittes. Vi vet at dette ikke alltid fungerer slik (adopsjon, ufrivillig barnløshet), men det er likevel denne samhørigheten som definerer det tradisjonelle ekteskapet som institusjon og alltid har gjort det.

Det likekjønnede ekteskapet splitter seksualitet og fruktbarhet og erklærer den tanke at disse ikke har noe med hverandre å gjøre som likeverdig med eller overordnet det tradisjonelle standpunktet. Det innebærer at en sier ja til modernitetens forestilling om naturen som grenseløst manipulerbar, og nei både til tradisjonell kristen skapelsesteologi og til nyere økologisk tenkning om naturens egenverdi. Når forurensningsproblemer og klimakrise endelig har lært oss at respekt for naturen er noe vi burde hatt med oss hele tiden, kommer moderne reproduksjonsteknologi og forteller oss at barn kan vi lage oss akkurat slik vi vil, og sex trenger slett ikke komme inn i bildet i det hele tatt om vi foretrekker andre metoder. Dette er selvsagt en problemstilling som angår langt flere enn de homofile. Men det homofile ekteskapet gjør problemstillingen akutt, og det er derfor vanskelig å forstå hvordan en reflektert etiker som Morgenbladets kan mene at han kan ta stilling til det ene uten å berøre det andre.

Spørsmålet om likeverd for homofile er et komplekst spørsmål, og det er mange institusjoner, kirken ikke unntatt, som har hatt godt av den gjennomtenkning av egne holdninger som nyere samlivsdebatt har invitert til. Men er det sikkert at konklusjonen bør være et ubetinget ja til den tro på teknologiens ubegrensede evne til å løse alle problemer som har kjennetegnet moderniteten i alle dens varianter? Ideologien bak det likekjønnede ekteskapet går svært langt i å hevde akkurat det, mens verken den norske eller den verdensvide kirke så langt er blitt overbevist om at det svaret er godt begrunnet. Det er en skepsis det burde være mulig å forstå, også av dem som er så overbevist om teknologiens uangripelighet at de for sin egen del kommer til en annen konklusjon.

Knut Alfsvåg

Professor i teologi

Mer fra Debatt