Debatt

Mer latin og gresk!

«Ta inn fagområdet ordkunnskap i lærerutdanningen.»

SPRÅK Gudmund Hernes slo nylig et slag for latin i Morgenbladet (30. mai), og viste på en underholdende måte at vi alle snakker latin. Som latinist ble jeg inspirert til å komme med et konkret forslag.

Ettertiden har tatt aktivt imot arven fra Hellas og Roma. Antikkens filosofi, billedkunst, arkitektur, drama, retorikk, satire, lovgivning og politisk teori har vært inspirasjonskilder, det samme har idrettslekene i Olympia. Antikken levendegjøres gjennom film, tv, dataspill, reklame og tegneserier. Og la oss ikke glemme den språklige innflytelsen. Romerne erobret middelhavsområdet og store deler av Europa. Det samme gjorde latinsk språk, som hadde tatt opp i seg mange elementer fra den greske kulturgiganten. I århundrene etter antikken fortsatte påvirkningen. Ord ble lånt inn, og ord fra latin og gresk er gjennom 2000 år blitt brukt for å danne nye ord.

Noen eksempler er mosjon, mobil, motor, som alle begynner på mo-. Med en metafor fra planteriket kalles mo- for en rot, og den betyr «beveg-». Av den roten har latin verbet movere, «å bevege», som vi finner igjen i engelsk move. Mosjon kommer av substantivet motio, «bevegelse». Suffikset -tio finner vi igjen i lectio og statio, som fornorskes til «-sjon», dannet med røtter som betyr lese og stå. Mobil er dannet med adjektivsuffikset -bilis, «som kan gjøre(s)» og betyr bevegelig. Ordet bil har latinsk-gresk opphav: automobil betyr «selvbevegelig». Bilen har motor, et ord som er dannet med substantivsuffikset -tor som betyr «en som gjør noe». Vi finner det igjen i traktor, lektor og rektor, dannet av verb som betyr trekke, lese og lede. Det latinske mobilis har vi lånt både direkte og via fransk meuble: et møbel er bevegelig, i motsetning til fast eiendom, som heter Immobilien på tysk: «ubevegelig». Fra engelsk har vi fått ordet mobb. Mobile vulgus betyr bevegelig folkemengde, en flokk som kan beveges av en demagog, gresk for folkefører.

Alle kan en god del latin og gresk! Ved systematisering blir kunnskapen mer anvendelig og begrepsforståelsen styrkes. Det vil åpne seg sammenhenger mellom ord av samme rot og mellom ord med samme prefiks, for eksempel sub, «under»; post, «etter», «bak»; in, «u-» (gjør et adjektiv om til sin motsetning), eller «i retning av, til». En rekke nye ord i fremmede språk vil bli forståelige – det er anslått at 80 prosent av ordforrådet i engelsk kommer av latin.

Mitt forslag er: Ta inn fagområdet ordkunnskap i lærerutdanningen! Fremtidige lærere vil kunne berike sin undervisning i både språk og andre fag gjennom sin kunnskap på feltet.

Vibeke Roggen

Førsteamanuensis i latin, UiO

Mer fra Debatt