«Akademisk boikott av Israel signaliserer at akademias bidrag til Israels aggressive og inhumane politikk ikke aksepteres.»
BOIKOTT Morgenbladets lederartikkel forrige uke konkluderer med påstanden: «Og for øvrig er akademisk boikott av Israel en dårlig idé.» All den tid lederen handlet om iranske studenter som blir sendt ut av Norge er dette en høyst merkverdig, og ikke minst lemfeldig, avslutning. Hvorfor mener lederskribent Jon Kåre Time at akademisk boikott av Israel er en dårlig idé? Tilsynelatende settes det likhetstegn mellom norske myndigheters utkastelse av iranske studenter og det stadig sterkere kravet om akademisk boikott av Israel. Dette er åpenbart en lite holdbar sammenligning.
Iranske studenter nektes å studere grønn teknologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) fordi Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) mener dette er kunnskap som kan bli brukt til utvikling av kjernefysiske våpen i Iran. PST mener dette er linjen å legge seg på så lenge FN har et sanksjonsvedtak mot studentenes hjemland. Taler man for akademisk boikott av staten Israel, taler man overhodet ikke for å nekte israelske statsborgere å studere ved norske læresteder. Det man imidlertid taler mot, er institusjonelt samarbeid mellom for eksempel Universitetet i Oslo og Universitetet i Tel Aviv. Det gir ikke mening å frykte at israelske studenter skulle ta med farlig kunnskap hjem til Israel etter avlevert doktoravhandling i Norge. Israel har all den teknologien de trenger og har som kjent allerede atombomben.
Nettopp av denne grunn er akademisk boikott av Israel et nødvendig og effektivt virkemiddel i kampen mot Israels stadige brudd på folkeretten. Israels «liberale og sekulære» universitetsvesen er et viktig element i myndighetenes «branding» av det demokratiske og vestligvendte Israel. At et slikt universitetsvesen faktisk eksisterer i Israel, er en myte. Forskningsmiljøer i Israel, for eksempel ved universitetet i Tel Aviv, er storleverandører av teknologi som brukes i okkupasjonen av Palestina. Det israelske forsvarsdepartementet og Israeli Defence Forces (IDF) finansierer prosjekter ved israelske universiteter. Resultatene ser vi nå utfolde seg på Gazastripen.
Forskningsbidragene til okkupasjonen begrenser seg imidlertid ikke til våpenteknologi. Også «mykere» fagfelt, som forskning på befolkningsutvikling, bidrar her. Slike fagmiljøer har er viktige premissleverandører i okkupasjonens geografiske aspekt og fysiske karakter, og besvarer spørsmål som: «Hvor skal muren bygges?», «Hvor skal bosettinger etableres?» og «Får Mahmoud lov til å bygge ut kjøkkenet?» Akademisk boikott av Israel signaliserer at akademias bidrag til Israels aggressive og inhumane politikk ikke aksepteres.
Som en ukeavis som tar mål av seg å være en arena med plass for de lange diskusjonene om utfordrende problemstillinger, er det trist at en så viktig sak som akademisk boikott av Israel reduseres til én-setnings-festligheter.
Robert Wood
Leder av Palestinakomiteen Blindern