«Odd Nerdrum er ikke en skattesnyter, men en kunstner som i en ulykkelig situasjon samvittighetsfullt har ivaretatt sin kunsts og sine kjøperes interesser.»
KUNST
Det var ikke bare noen millioner til eller fra i innberettet inntekt som sto på spill i dommen som denne uken ble avsagt i Borgarting lagmannsrett i straffesaken mot Odd Nerdrum. Det var også hans rettssikkerhet. I fire tidligere dommer var ingen rimelig tvil kommet ham til gode, og han var blitt betraktet som skyldig uten at bevis for det var fremlagt. Åpenbare feil i saksbehandling og etterforsk-ning ble ikke påtalt.
Det mest påfallende element i sakens tidligere gang gjennom rettsvesenet, inntil Høyesterett opphevet den forrige lagmannsrettens dom på 44 måneder i fengsel for manglende begrunnelser, er kravet til bevisførsel. Etter tolv års behandling i skatte- og rettsvesen var det ikke fremlagt et eneste bevis for at Nerdrum, i perioden 1998–2002 som saken gjelder, har solgt flere enn de 27 maleriene gjennom sitt galleri i New York både han og galleriet hadde gitt detaljert informasjon om. Allikevel var en svart meromsetning på nærmere 20 malerier forutsatt både av skattemyndigheter, påtalemyndighet, tingrett og lagmannsrett. I denne dommen ligger det ingen antakelser om en slik svart omsetning.
Hittil har innberetning av store beløp vært benektet, uten noen tvil. Denne lagmannsretten fant det bevist at Nerdrum har innberettet alle sine inntekter fra de aktuelle årene, unntatt noen småbeløp. Der hvor den har vært i tvil, er den kommet Nerdrum til gode.
Dommen sier også at ligningsmyndighetene allerede sommeren 2005 satt på opplysninger om kontantstrømmer mellom Nerdrum og hans galleri, og at saken således ikke var «særlig komplisert». Den peker også på mangelen på rettslige etterforskningsskritt.
Allikevel dømmer lagmannsretten ham til tyve måneder i fengsel, derav åtte betinget. Det er i hovedsak fordi den mener at han burde ha innberettet 900 000 amerikanske dollar, som han plasserte i en bankboks i Østerrike som sikkerhet for store erstatningskrav. Han burde ikke ha ventet med innberetning til pengene var tilbakeført til galleriet og betalt ham derfra.
Bankboksen holdt han skjult for alle, og det ble gitt uriktige og varierende forklaringer på pengene, til den fulle sannhet kom frem sommeren 2005. Dette skadet hans troverdighet sterkt, også i denne retten, som mener at alle forklaringer og transaksjoner senere, både fra ham og galleriet, har vært ledd i en hvitvasking av pengene i bankboksen sammen med galleriet.
Teorien om hvitvasking bygger på den uholdbare, men ikke uttalte forutsetning at Nerdrum har vært så dum at han har trodd at han kunne hemmeligholde sin produksjon og sitt salg av et tyvetalls malerier, og få deres kjøpere til aldri å stille dem ut eller omsette dem på annenhåndsmarkedet.
Denne lagmannsretten ivaretar omsider Nerdrums rettssikkerhet, men ikke et krav om rettferdig behandling. Den gir langt på vei en oppreisning for Nerdrum og en reprimande til både skatteetat og påtalemyndighet. Men jeg mener fortsatt at Odd Nerdrum ikke er noen skattesnyter, men en kunstner som i en ulykkelig situasjon samvittighetsfullt har ivaretatt sin kunsts og sine kjøperes interesser.
Dag Solhjell
Forfatter av boken «Staten mot kunstneren. En kritisk analyse av skattesaken mot Odd Nerdrum» (Frekk forlag 2013)