Debatt

Grunnlovsreform. Prislapp: ukjent!

«Denne grunnlovsreformen er ikke engang forelagt økonomene. Antakelig fordi det er umulig å regne på.»

GRUNNLOV

Professor Asbjørn Kjønstad hevder at staten neppe vil få nevneverdige ekstra kostnader ved å grunnlovsfeste de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene (ØSK-rettighetene). Med det imøtegår han dem som mener grunnlovsreformen vil føre til en økt rettsliggjøring gjennom å pålegge staten flere forpliktelser, gi domstolene økt makt, og i neste omgang tvinge staten til kostbare tiltak.

Jeg føler meg ikke trygg på at Kjønstad har rett. Særlig ikke etter å ha hørt hans forbundsfelle, professor Carsten Smith, presentere Årbok om menneskerettigheter i Norge 2013. Smith betoner nettopp økt rettsliggjøring som reformens mål og virkning. Domstolenes rolle bør etter hans syn være en «motmakt» hvis staten treffer MR-stridige vedtak.

Et viktig spørsmål er da hva brudd på ØSK-rettighetene kan være. Utvalget svarer på dette gjennom sine konkrete forslag, eksempelvis rett til utdanning, helsehjelp, tilfredsstillende levestandard og støtte til «de som ikke kan sørge for sitt livsopphold».

Hva man mener med «tilfredsstillende» levestandard og «nødvendige» helsetjenester kan diskuteres, men både retten til utdanning og offentlig støtte for arbeidsløse er ubetinget. Dertil kommer at disse rettig­hetene må antas å gjelde alle, i kraft av å være mennesker (derav navnet), også for dem som oppholder seg ulovlig i landet.

Selv om forslaget til ØSK-rettigheter er nokså ordknapt, slik Kjønstad selv påpeker, kan FNs komité for ØSK-rettighetene gi oss en pekepinn på hva det betyr å etterleve dem. I fjor kritiserte komiteen Norge for en rekke brudd på ØSK-konvensjonen, blant annet mangel på profesjonelle tolker for å sikre alle adekvate helsetjenester, diskriminering av illegale migranter ved ikke å gi samme helsetilbud, og at barnetrygden ikke var dimensjonert slik at den var et «tilstrekkelig inntektssupplement … til å dekke barnerelaterte levekostnader.»

Dette er bare et utvalg. Felles for eksemplene er at de har en prislapp. Man kan begynne med å regne på hva det vil si å kompensere for merutgiftene ved barn, om sjuseteren og ekstra soverom skal dekkes av staten.

Nå kan man selvfølgelig hevde at FNs komité tar feil, men jeg har ikke sett at noen av grunnlovsreformens tilhengere påstå det. Antakelig er situasjonen den at ingen helt vet. I MR-utvalget behandles spørsmålet om de økonomiske konsekvensene av reformen på to sider (!), nærmest som om problemstillingen er feil. Siden norsk lov allerede omfatter MR-bestemmelser og domstolene står fritt til å prøve dem, spiller det liten rolle om de grunnlovsfestes, hevder utvalget. Skjønt helt sikre er de ikke: «Utvalget kan imidlertid ikke helt utelukke at grunnlovs­festing (…) vil lede til økt oppmerksomhet om rettighetene, som igjen kan lede til noen flere søksmål…»

Mens alle forslag til lovendringer finleses av Finansdepartementet med tanke på økonomiske og administrative konsekvenser, er denne grunnlovsreformen ikke engang forelagt økonomene. Antakelig fordi det er umulig å regne på. Da hjelper ikke forsikringer fra jurister.

Johan Kr. Meyer
Cand. philol., Kolbotn

Mer fra Debatt