Våre liv er her nå. Vi kan ikke forlate våre liv.
KULTUR Flerkulturelle kulturarbeidere med østeuropeisk bakgrunn får sjelden muligheter til relevante stillinger eller prosjektstøtte i Norge. Østeuropeere oppfattes som en simpel masse av bygningsarbeidere og kriminelle.
Vi vil heller bli sett som de profesjonelle og kunnskapsrike folkene vi er. Men selv om vi snakker utmerket norsk og er godt integrerte, har vi ikke reelle sjanser i konkurransen med de etnisk norske.
Vår hvite hud og høye utdanning stemmer heller ikke overens med bildet av det flerkulturelle, og for at vi kan bli ansett som «mangfold». Dermed faller vi gjennom i støtteordninger innenfor denne nisjen.
På seminaret «Hands Up! Be counted», i regi av Kulturråd, skuespillerforbundet, Norsk skuespillersenter og Nordic Black Theatre, stilte jeg spørsmål ved avgrensningen av utdanningstilbudet til flerkulturelle scenekunstnere.
Eirik Brøyn fra Det multinorske, som tilbyr skuespillerutdanning til ikke-vestlige innvandrere, svarte meg at «dette var en stor diskusjon, men at de er opptatt av å speile det samfunnet som er i ferd med å utvikle seg til å bli». Videre forklarte han at noen av metodene de bruker faktisk kommer fra Øst-Europa, at det finnes utdanninger i Øst-Europa som kanskje er mye bedre en Det multinorske, og at det derfor fantes «andre muligheter for å gjøre seg gjeldende og komme til Norge» for oss.
Vi, som har de fine utdanningstilbudene i de østeuropeiske landene hvor vi kommer fra, har ikke noe med å prøve å utdanne oss i Norge. Vi forstår budskapet: Østeuropeere, dra hjem!
Det vi ikke forstår er at svaret kom under et arrangement som skulle støtte profesjonelle scenekunstnere med utenlandsk bakgrunn. Vi er, tross vår manglende etniske synlighet og hvite hud, den største gruppen av innvandrere. Er ikke det en samfunnsforandring som er verdt å speiles?
Hvem bestemte at «de multinorske» er den eksklusive gruppen av mennesker som har vandret til Norge fra andre steder enn Europa? Hvordan kan denne fordommen presenteres Kulturrådet uten en eneste reaksjon?
Vi kan ikke dra hjem. De fleste kulturarbeidere med østeuropeisk bakgrunn har kommet til Norge som allerede utdannede voksne, sammen med våre utenlandske partnere som har funnet jobb i en sektor som er mer åpen for østeuropeere. Våre liv er her nå. Vi kan ikke forlate våre liv.
Vi sitter på erfaring og kunnskap, på urealiserte bidrag. Det vi mangler i antall, tar vi igjen i styrke og ideer. Vi er oppfinnsomme, kreative og levende. Vi kommer fra økonomisk og politisk utfordrende steder med lange kulturtradisjoner. Det er altså bruk for oss her i Norge.
Vi er relevante, ikke for det samfunnet som skal bli, men for Norge som er her, og nå.
Vi er her. Og her er vårt hjem. Vi synes at vi burde få tilhøre, at vi burde kunne skape, at vi burde kunne få bidra til at hjemmet vårt blir bedre for alle. Vi har mye å gi, men samfunnet må også være forberedt til å ta imot.
Yasminka Markovska
Forfatter, oversetter, forsker, kulturprosjektmedarbeider og teateraktivist