Annonse
09:48 - 15. november 2013

Verdifull lykkejakt

Annonse
«Når deltagerne blir utfordret til å sjonglere, klatre og binde fluer, ligger det en dypere mening bak.»

LYKKE

Overlege i psykiatri Jørgen A. Mortensen påstår i Morgenbladet 8. november at NRK-serien Oppdrag lykke leverer et lettsolgt men urealistisk budskap, og at vi ikke forholder oss til virkeligheten. Men virkeligheten er ganske så mangfoldig, alt etter hvem som definerer den.

Mortensen har ikke oppfattet dybden i det deltagerne jobber med. Han mener «verditomrommet» forsterkes av lykkejakten, men første episode startet nettopp med en kartlegging av deltagernes verdier og styrker. Styrker er verdier uttrykt gjennom tanker, følelser og atferd. Vi bringer verdiene til overflaten og tar dem inn i hverdagen, en mye brukt og sentral metode i positiv psykologi.

Innlegget er også et eksempel på en vanlig misforståelse om hva positiv psykologi egentlig er, og faglige definisjoner av lykke. For det første er positiv psykologi et komplementært perspektiv til den tradisjonelle psykologien. I positiv psykologi inkluderes styrker, ressurser og positive følelser i et helhetlig bilde av mennesket.

For det andre handler ikke lykke utelukkende om tilfredshet og lykkerus. Den vitenskapelige definisjonen av lykke rommer to dimensjoner: Hedonia omhandler tilfredshet, velvære og livskvalitet. Eudaimonia omhandler følelser som engasjement, interesse, personlig vekst og mening. Førstnevnte kan kjøpes for penger. Sistnevnte må du finne deg i å streve for.

I Oppdrag lykke er vi innom situasjoner som øker den gode følelsen der og da, men det er den strevsomme lykken som gir resultatene deltagerne viser i dag. Vi kartlegger verdier, styrker og ressurser, vi jobber med dyder som tilstedeværelse, takknemlighet og gode gjerninger, med tankestrategiene vi bruker for å tolke fortid, være i nuet og forvente framtid. Når deltagerne blir utfordret til å sjonglere, klatre og binde fluer, ligger det en dypere mening bak. Det handler om eudaimonia, om å bli oppslukt, utfordret og kjenne mestring. Om å feile, lære og vokse. Å sidestille metodene i Oppdrag lykke med den «lykkelige og populære konsument» er derfor en misforståelse.

Mortensen trekker frem en av deltagernes samfunnsengasjement og realisme for å illustrere sine poeng, og antar at vedkommende må legge bort sin realistiske sans for å bli lykkeligere. Poenget kunne vært motsatt. Å overbruke verdier og styrker er vanlig, men svært uheldig. Overbruker du ydmykhet kan det gå over til selvutslettelse. Kvalitet kan bli perfeksjonisme, den pliktoppfyllende blir selvoppofrende, den organiserte blir besatt.

Deltageren Mortensen refererer til hadde dessverre overbrukt sin realistiske styrke til det punkt at han rasjonaliserte seg inn i meningsløsheten. Tanken som fikk mest plass var «hva er vitsen med å være lykkelig, når man er død er det jo over uansett». I dag bruker han styrken med måtehold, og er fortsatt ansvarsfull og samfunnsengasjert.

Som Mortensen påpeker, må vi forholde oss til livets harde realiteter. Å være bevisst hvilke valg man tar, i tanke og handling, er ikke et motstykke til realisme. Det er snarere helt nødvendig.

 

Lisa Vivoll Straume

Faglig ansvarlig og programleder
for Oppdrag lykke

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.