Annonse
05:11 - 03. mai 2013

The Good, The Bad and The Ugly

Annonse
«I dette bildet passet ikke de norske jødene, rett og slett fordi de ville farget alle svarte og hvite felt grå.»

KRIGSHISTORIE

Historikere er preget av hvem de er og hvilket ståsted de har, samtidig som de ofte skriver historien i tråd med samfunnets forventninger. Når det gjelder formidlingen av andre verdenskrig, er det tydelig at jødene ikke passet inn i det nasjonalromantiske heltebildet som ble konstruert og presentert etter krigen.

Som forsker på nordisk holocaust-historiografi er jeg godt kjent med fortielsen av norsk delaktighet i folkemordet. Min forskning omfatter blant annet læreverk i norsk historie, fra grunnskole til universitetsnivå, samt en rekke større standardverk, utgitt fra 1945 til i dag.

Hovedutfordringen er den generelle omtalen av holocaust i den nasjonale krigshistorien. Her dominerer personlig «synsing», som ofte blir stående som fakta, uten kildehenvisninger eller referanser. Jeg skal gi noen eksempler.

«Når vi i ettertid vet hva som skjedde, er det forbløffende at så mange jøder lot seg arrestere», konkluderer Edvard Bull. I den første delen av dette utsagnet, «Når vi i ettertid vet hva som skjedde», er Bull helt på linje med den store europeiske livsløgnen som fikk dominere etterkrigstiden, nemlig at en ikke visste noe om forbrytelsene mot jødene mens de pågikk. I dag er dette et viktig forskningsfelt, og ikke noe europeisk land går fri fra aktiv og passiv deltakelse i folkemordet.

Samtidig mener Bull at jødene burde ha visst noe, siden det var «forbløffende» mange av dem som «lot seg arrestere». Det interessante spørsmålet er derfor hvilken informasjon Bull mener at norske jøder hadde, informasjon som andre nordmenn ikke hadde fått innsyn i. Med utsagn som «de lot seg arrestere», og «det var jo forbløffende» kan det høres ut som at arrestasjonene helt eller delvis var jødenes egen feil. Men var Bull totalt uvitende om de faktiske forholdene? Det tviler jeg sterkt på.

Motstandsmannen Christian A.R. Christensen fjernet bevisst de norske jødene fra sin bok Norge under okkupasjonen 1940–1945. Denne boken ble første gang utgitt i 1965, men kom deretter i mange reviderte opplag fram til 2008. Boken har ifølge forlaget vært svært populær i den norske grunnskolen gjennom snart femti år.

I kapittelet «Hva krigen kostet» skriver Christensen: «I tyske fengsler og konsentrasjonsleirer døde 1340 nordmenn». Disse nordmennene omfatter ikke de norske jødene. At de norske jødene mistet statsborgerskapet sitt da de ble arrestert i 1942, er åpenbart årsaken til at Christensen så elegant fjerner dem fra sitt «krigsregnskap».

Allikevel tar Christensen seg tid til å skrive et par linjer om jødearrestasjonene i Norge. Her er hans konklusjon: «Det hørte med til tyskernes lære at jødene var en slags ‘undermennesker’ som man helst burde tilintetgjøre». Slik får han slått fast at tilintetgjørelsen av jødene hørte med til tyskernes lære, og at antisemittisme var et tysk fenomen.

Berge Furre spanderer en liten sidehenvisning og tre linjer på jødene i sitt bind om norsk historie. Her skriver han: «Eit mindretal sto i ei særstilling. Dei ca. 1800 jødane. Snautt helvta hadde kome seg ut av landet da forfylgjinga sette inn i 1942. Nesten alle dei andre omkom i tyske Vernichtungsläger. Få forsto tidsnok at jødane hadde ein slik lagnad i vente.»

Furre har ikke brydd seg om å finne det eksakte antallet jøder som bodde i Norge, eller nøyaktig hvor mange som ble arrestert. De sto i en «særstilling» påpeker han, men hva betyr det? Og når han understreker at de omkom i tyske «Vernichtungsläger», plasserer han ansvaret der han mener det hører hjemme. Samtidig understreker utsagnet «få forsto» at Furre underkjenner nedslagsfeltet til den frie, norske pressen, som fra 1933 til 1940 holdt nordmenn oppdatert på Hitler-Tysklands overgrep mot jødene, og velvillig trykket antisemittiske leserbrev fra nordmenn som ikke ville overta «Tysklands jødeproblem».

Vår nasjonale krigshistorie ble formidlet som kampen mellom «The Good, The Bad and The Ugly», hvor «The Good» er de fleste nordmenn, «The Bad» alle tyskerne og NS-medlemmene, mens «The Ugly» er jentene med tyske kjærester og guttene som dro til Østfronten. I dette bildet passet ikke de norske jødene, rett og slett fordi de ville farget alle svarte og hvite felt grå.

Leo Eitinger, overlevende fra Auschwitz, skriver i boken Mennesker blant mennesker (1985): «En liten gruppe mennesker kan ikke alene, helt uten andres hjelp, gjennomføre en aksjon av de dimensjoner det her er tale om. De må ha hatt medhjelpere: Snille politifolk og lensmenn som først har registrert jødene og siden har vært med på å arrestere dem, tusener av ærlige funksjonærer som har sittet på sine kontorkrakker og med verdens beste samvittighet laget ruteplaner for at togene skulle nå fram i tide til slakterbenken, flittige og samvittighetsfulle jernbanefunksjonærer som har avviklet trafikken knirkefritt, slik at ofrene skulle nå fram til bålet.»

De som ble lamslått over at det norske samfunnet kunne produsere en Anders Behring Breivik, som skremmes av hat-retorikken mot romfolk og muslimer, reagerer fordi dette ikke stemmer med vårt nasjonale selvbilde. Men dette er også oss! Vi har bare hvilt i myten om vår overlegne godhet så lenge at vi tror det er et norsk gen.

At tidligere historikere kan ha et lemfeldig og likegyldig forhold til vår medvirkning i jødearrestasjonene, gir grunn til mange og alvorlige refleksjoner. Ikke minst det faktum at vi ved å fjerne jødene fra vår nasjonale krigshistorie også fjernet muligheten til å utvikle vår nasjonale selvinnsikt i en mer moralsk og etisk retning.

 

Kjersti Dybvig
Forfatter/PhD-student
University College London

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.