04:30 - 26. april 2013

Tåkeprat i ny tapning

I Morgenbladet 19. april refser Kristian Bjørkdahl Nina Witoszek for hennes angrep på hans idol Bruno Latour. Han hevder her at Latours prosa er klar og slett ikke «ugjennomtrengelig», og at problemet er «Witoszeks lite velvillige lesning av den».

Svært mange vil være uenige med Bjørkdahl her. Hans forsøk på å forklare en av Latours utallige tåkebelagte setninger mislykkes totalt. Til gjengjeld demonstrerer det at Latours disippel ikke ligger langt etter mesteren når det gjelder uklar og meningsløs prosa. Hans tolkningsforsøk kulminerer i følgende nonsens: «Videre dreier det seg om at ’det naturlige’ innordnes i et forent hierarki – noe sånt som det man en gang kalte ’The Great Chain of Being’». Slik dette begrepet har vært benyttet fra antikken til vår tid, har det betegnet et syn på universets natur med fullkommen sammenheng og kontinuitet i alle naturens former. Hva i all verden er relevansen av dette for Latours antirealistiske, konstruktivistiske syn på naturen?

Av en eller annen grunn mener Bjørkdahl at Witoszeks velkjente kritikk av totalitarisme «er implisitt i dette essayet», liksom «i mange av Witoszeks andre skriverier». Hvilken sammenheng Witoszeks skepsis til Latours bisarre vitenskapsfilosofi har med hennes syn på totalitarisme, er høyst uklart – bortsett fra at totalitære regimers ideologi er basert på usannhet og forvrengte begreper.

Latours vitenskapsstudier har brakt svært lite nytt. Noe er selvfølgeligheter, noe absurditeter, til dels preget av en forakt for vitenskapens rasjonelle spilleregler. Jeg ser ikke bort fra at Latours og hans åndsfrenders virksomhet har bidratt til antivitenskapelige og irrasjonelle holdninger som dessverre er blitt ganske utbredt i de siste tiårene.

Witoszek lovet Bjørkdahl en flaske Amarone-vin hvis han kunne forklare Latours ovennevnte setning. Det er kanskje like bra at stipendiaten ikke får denne flasken, siden inntak av vin neppe ville ha forbedret hans prosa og resonnement.

Stig S. Frøland
Professor, dr.med.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.