Annonse
05:01 - 16. august 2013

Stortinget kan ikke debattere med Korslund

Arbeidsgiver: Ytringsfrihet er bra, men det er også bra at arbeidsgiver bidrar til å fremme krav om høflighet og respekt i det offentlige ordskiftet, skriver Inger Marie Sunde. Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
Annonse
«Stortingets reaksjon var i forankret i etiske retningslinjer, noe som gir anvisning på en annen vurdering enn den rettslige.»

YTRINGSFRIHET

Anine Kierulfs kronikk «Ytringsfrihetens høyborg?» i Morgenbladet 9. august 2013 påkaller en kommentar. Kierulf fremholder at ytringsfriheten er i fare dersom man risikerer å miste jobben på grunn av ytringer man har fremsatt offentlig. Dette er riktig, men hendelsen hun viser til er etter mitt syn mindre egnet til å illustrere poenget. Den konkrete foranledningen var Stortingets terminering av et oppdragsforhold til stortingsreferent Kjetil Korslund, fordi ytringer han hadde fremsatt på Facebook var i strid med Stortingets etiske retningslinjer. Korslund hadde 700-800 venner på Facebook, så ytringen var fremsatt i det offentlige rom.

Kierulf argumenterer med at «hvis ytringsfriheten bare gjaldt ytringer vi likevel kunne tåle, ville det være lite behov for å verne den rettslig». Hun vurderer imidlertid ikke Korslunds ytring rettslig sett, for eksempel om den var straffbart sjikanøs eller ærekrenkende, men kritiserer Stortingets handlemåte på prinsipielt grunnlag. Synspunktet synes å være at ytringsfriheten trumfer andre hensyn, jevnfør at «statens makt er relativ, individets absolutt». Dette er feil, fordi det kan gjøres inngrep i ytringsfriheten på nærmere bestemte vilkår, noe Kierulf riktignok også nevner, så nøyaktig hva hun mener er det vanskelig å få fatt i.

Rettslig sett er det klart at også ytringer som sjokkerer og er krenkende eller støtende («shock or offend» for å følge menneskerettighetsdomstolens språk) er vernet. Stortingets reaksjon var imidlertid forankret i etiske retningslinjer, noe som gir anvisning på en annen vurdering enn den rettslige. Etiske retningslinjer vil typisk kreve anstendig opptreden av den ansatte, noe som blant annet omfatter det å opptre med respekt og høflighet overfor andre mennesker. Dette har betydning for det interne arbeidsklimaet, og utad for tilliten til institusjonen og dens omdømme.

Korslund hørte til Stortingets administrative apparat, som skal tilrettelegge for velfungerende parlamentarisk virksomhet og selv være politisk nøytralt. Det må antas at Stortinget bør være opptatt av at det ikke kan sås tvil om nøytralitet og dømmekraft hos de ansatte. Korslund hadde gått hardt til angrep på Eskil Pedersens handlemåte på Utøya og på Arbeiderpartiets etterfølgende håndtering av hendelsen.

Kierulf nevner kronargumentet for ytringsfrihet, nemlig at ytring kan gjendrives med ytring. Men dette slår ikke til her, fordi Stortinget ikke kan kaste seg ut i en debatt med Korslund om de nevnte forholdene. Stortinget har likevel en interesse av hva Korslund gjør i offentligheten. Etter min mening var kritikken fremsatt på så grovt vis at den må anses som uetisk målt opp mot krav som bør stilles til ansatte ved Stortinget. Ytringsfrihet er bra, men det er også bra at arbeidsgiver bidrar til å fremme krav om høflighet og respekt i det offentlige ordskiftet.

 

Inger Marie Sunde
Førsteamanuensis ved Politihøgskolen, Forskningsavdelingen

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt