Annonse
04:43 - 04. oktober 2013

Ros er smart!

Annonse
«Det er ikke likegyldig hvordan en gir positiv tilbakemelding.»

BARNEOPPDRAGELSE

I «Ros ikke barna!» (27. september) kritiserer Trygve Hoff undertegnede for å anbefale for mye ros av barn. Han viser blant annet til at jeg i Ukeslutt svarte nei på spørsmål om det kunne bli for mye ros.

Det er gjort undersøkelser av hvilke miljøer barn utvikler seg best i: miljøer hvor det bare gis positive tilbakemeldinger, miljøer hvor det bare gis korrigerende tilbakemeldinger eller miljøer hvor det er en kombinasjon av positive og korrigerende tilbakemeldinger.

Det viser seg at barn utvikler seg best i miljøer hvor det mottar begge typer tilbakemeldinger, men hvor det er en klar overvekt av positive tilbakemeldinger. Denne kunnskapen bør være styrende, enten barnet er i et idrettslag, en barnehage, en skole, i en familie eller i et annet miljø.

Det er ikke likegyldig hvordan man gir ros. Ofte er det hensiktsmessig å gi atferdsspesifikke tilbakemeldinger, altså at man i tilbakemeldingen klargjør hva man roser barnet for. Videre bør positive tilbakemeldinger stort sett være ubetinget positive, og ikke etterfølges av noe negativt.

Tidspunktet for når man formidler en tilbakemelding kan også være avgjørende for hvilken effekt den får. Spesielt for små barn er det viktig at tilbakemeldingene kommer raskt etter at barnet har gjort noe positivt. Til slutt er det viktig å huske at positive tilbakemeldinger alltid må være oppriktige. Hvis barns hverdag preges av hyppige korrigeringer og lite ros, vil barnet ofte gjøre mer av uønskede ting. Hvis hverdagen preges av positive tilbakemeldinger, men med enkelte korrigeringer, vil barn ofte gjør mer av ønskede handlinger.

Hoffs anbefaling om å jekke ned barna og gi mindre ros, er det derfor neppe smart å følge. Vi bør heller stille tydelige krav, følge opp det vi sier, korrigere barna når det er nødvendig, men ellers ha mye fokus på det positive de gjør. Ros har ikke bivirkninger!

Are Karlsen

Fagmann og pappa

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.