Annonse

Annonse

04:44 - 18. oktober 2013

Rom for frykt og følelser

«Foreldrekonflikten eskalerer raskt til bitter splid i årevis om ikke uenigheten tas på alvor.»

SKILSMISSEKULTUREN

Sissel Grans essay i Morgenbladet 20. september, «Skilsmissetanker», oppleves som både en psykologisk, etisk og politisk brannfakkel – den varmer, røsker og opplyser på samme tid.

Gran skriver om skilsmissen historisk sett som rettighetskamp. Vi snakker om krigens seier, men unnlater å se og snakke offentlig om dens ofre, hevder Gran. Barnas tap av emosjonell trygghet og skvis mellom to foreldre og to hjem er en dimensjon vi som samfunn må ta innover oss og gi offentlig rom.

Familievernet blir av Sissel Gran utpekt til å ha en svært viktig rolle i skilsmissekulturen. Vi tilbyr samlivsterapi og samlivskurs for par, og mekling ved samlivsbrudd for alle med barn under 16 år. Kun den første timen er obligatorisk.

For mange foreldre er én time tilstrekkelig, de er enige, de er på talefot og de ser barnas behov. De forstår at å sikre barns emosjonelle trygghet er et annet spørsmål enn hvilken ordning som er mest rettferdig eller passer best, for eksempel med tanke på en ny kjæreste. Likevel er det mange foreldre som går ut av døren på familievernkontoret uten en felles forståelse av samarbeidet etter bruddet.

Gran peker på at familievernet kan tilby hjelp til barn og ungdom ved å snakke med dem og foreldrene deres om bosted, samværsordning og barnas behov. Betingelsene slik de er i dag, gir marginale muligheter til å utføre disse samtalene. Meklingsattesten utstedes etter en samtale, uansett utfall av disse 60 minuttene som er til rådighet.

Foreldrene til Eva, åtte år og Max, fire år, sitter på familievernkontoret. Far mener at delt bosted med annenhver uke hos hver av foreldrene vil fungere best. Mor mener barna er for små, at særlig yngstemann er sterkt knyttet til henne, og trenger hverdagen sin med henne etter full barnehagedag. Foreldrene har diskutert emnet flere ganger, og frontene er blitt steilere.

Hvordan vil tre obligatoriske timer med mekling gjøre det mulig å bistå disse?

Meklingslitteraturen peker på at det er nødvendig å snakke om følelsesladede temaer. Disse holder liv i konflikter som utspiller seg på det praktiske plan. Det sier seg selv at alle parter må ha mer enn 60 minutter til rådighet for å gjennomføre en slik prosess.

En konsekvens av skilsmissekulturen vi lever i er at barna er blitt voksnes viktigste varige følelsesmessige trygghet. Det betyr at sterk frykt for å miste barna kan slå hardt inn når samlivsbruddet er et faktum. Meklingen kan skape et rom hvor det går an å snakke om begge foreldres frykt for å miste barna, og hva som lett skjer når denne frykten aktiveres.

Familievernet ønsker ikke å ha foreldre i «behandling» over tid. Vi ser et sterkt behov for å bistå foreldre og barn til å snakke om samlivsbruddet og ordninger for barna, lenge nok til at det skapes en prosess der så mange som mulig deltar, og hvor følelser hos både foreldre og barn blir snakket om. Noen slike samtaler med hjelp fra en mekler vil kunne gjøre foreldre i bedre stand til ta mer hensyn til hverandre og barna i fremtiden.

Foreldrekonflikten eskalerer raskt til bitter splid i årevis om ikke uenigheten tas på alvor. Det er foreldrekonflikten som er hovedkilden til barns tendens til overtilpasning og smertetilstander i livet etter skilsmissen.

Når Sissel Gran bruker sterke ord for å belyse barnas ståsted er det ikke moralisering. Som samfunn og som foreldre må vi orke å se og høre barna, og legge til rette for gode samtaler mellom de berørte parter.

Familievernet ønsker ressurser og opprustning til å bistå skilte foreldre til å forstå barnas behov og vansker bedre. Den nye regjeringen bør styrke vår rolle, og bevilge midler for å synliggjøre alle fasetter av skilsmissekulturen.

 

Toril Hepsø

Familieterapeut på
Kristiania torv familievernkontor

Les flere innlegg om
skilsmissekulturen på
morgenbladet.no/debatt.

Annonse

Mer fra Debatt