«Den felles kampen har etablert strukturer av tillit og trygghet i landet vårt som fortjener en annen behandling.»
KRLE-FAGET
Hva gjør at ulike tros- og livssynssamfunn lever sammen i fred og fordragelighet i det norske samfunn, til forskjell fra mange andre land det er naturlig å sammenligne oss med? Norske minoriteters kamp for relevant tros- og livssynsundervisning i skolen har hatt en konfliktforebyggende effekt. Denne historien bør møtes med respekt.
Det konfliktforebyggende dialogarbeidet har en 21-årig historie. Det har sin opprinnelse i en tid der religiøst motiverte konflikter i det store utland tvang norske religiøse ledere til å ta aktiv offentlig stilling til egen tro. Globaliseringen flettet lokale og internasjonale virkeligheter inn i hverandre, og økte både interessen og frykten for minoritetene. Hvordan skulle forholdet mellom integrering og tilrettelegging for tros- og livssynsutøvelse i det norske samfunnet være?
Human-Etisk Forbund hadde på dette tidspunktet kjempet for endringer i skolen i femti år. Samtidig var muslimene i Norge inne i en ny fase, der synlighet som troende muslimer ble viktigere. Men lovverket var stadig innrettet som om alle var kristne. De ulike livssynsminoritetene oppdaget at de hadde sammenfallende interesser.
Nansenskolen og dens rektor Inge Eidsvåg inviterte tros- og livssynsledere til et dialogprosjekt i 1992. Til stede var representanter fra ti tros- og livssynssamfunn: protestanter, katolikker, metodister, human-etikere, muslimer, jøder, hinduer, sikher, buddhister og baha’ier.
Dialogmøtet fikk store konsekvenser, både for minoriteters forståelse av det norske samfunn, og det norske samfunns forståelse av sine minoriteter. Minoritetslederne innså at de ikke var alene om å føle at deres tradisjoner ble feilaktig fremstilt i skolen.
Dialogmøtet førte til et unikt samarbeid: Flere av Norges øverste tros- og livssynsledere gikk sammen i en koalisjon, «Aksjon livssynsfrihet i skolen», som ville innføre et alternativt skolefag.
Den positive effekten av dette kan vanskelig overvurderes fra et integreringsperspektiv. Representanter for minoritetssamfunn fikk en demokratiopplæring minoriteter i mange andre land knapt kan drømme om. Tros- og livssynssamfunnene lærte om hverandre, og avklarte forholdet seg imellom. De avklarte også hvordan de som samlet gruppe sto i forhold til staten, og hvordan staten sto i forhold til dem. Og gjennom presset de etter hvert la på myndighetene, avklarte de statens faktiske posisjon i det nasjonale majoritetssamfunnet, og hvor langt majoriteten var villig til å gå for å forsvare status quo.
Da planene for det nye KRL-faget ble lansert i 1995, reagerte alle minoritetene sterkt. I 1996 besluttet man derfor at samarbeidet fra «Aksjon livssynsfrihet i skolen» måtte få en permanent oppfølger. Slik ble Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn stiftet.
Vi trodde denne historien endte med at Human-Etisk Forbund kjørte minoritetenes sak gjennom alle rettsinstanser her til lands, før de vant først i FN (2004) og deretter i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (2007). Resultatet ble at både faget og fritaksretten måtte endres.
Den felles kampen har etablert strukturer av tillit og trygghet i landet vårt som fortjener en annen behandling enn den vi nå ser gjennom KrFs gjennomslag i regjeringssonderingene.
Mange års dialogarbeid har lært oss at det hele handler om relasjoner, og fremtidens skole er den viktigste dialogarenaen for det. Det er viktigere enn noen gang at skolene spiller en dialogisk rolle i det norske samfunnet, snarere enn å legge opp til opplevelser av første- og annenrangs borgerskap. Vi trenger et fag som skaper kultur for likebehandling, som bygger ned polarisering og potensielle konfliktlinjer i samfunnet, snarere enn å sementere dem. Ikke minst trenger vi et fag som i navnet legger opp til at så få som mulig søker fritak fra det.
Anne Sender
Tidl. forstander for Det Mosaiske trossamfund, aktuell med
Vår jødiske reise
Jens Oscar Jenssen
Redaktør for antologien
Dialog er svaret på alt