Annonse
04:34 - 26. april 2013

Psykologutdanningens grunnpilar

Annonse
«Leitemo seiler under falskt flagg.»

PSYKOLOGUTDANNING

Professor i samfunnsøkonomi og psykologstudent Kai Leitemo fremsetter i en kronikk i Morgenbladet 5. april at psykologutdannelsen i Norge er lite egnet til å skape effektive behandlere, primært fordi det i studieforløpet fokuseres for mye på basalfag og en «skjev prioritering mot forskning».

Vitenskapelig skolering i psykologutdannelsen er avgjørende for å utdanne psykologer med tilstrekkelig vitenskapelig kompetanse. Dette er viktig av to hovedgrunner. For det første er det et stort behov for å rekruttere psykologer til forskerstillinger. Den største utfordringen fagfeltet står ovenfor er ikke en «ineffektiv psykologutdannelse», men vår begrensede kunnskap og forståelse om flere aspekter ved psykiske lidelser. Dette medfører at kvaliteten på psykiske helsetjenester, det være seg diagnostiske metoder eller behandlingsresultater, ikke er tilfredsstillende. Det er et presserende behov for mer og bedre psykologisk behandlingsforskning, og følgelig også psykologer med forskningskompetanse som kan bidra til utvikling av fagfeltet.

For det andre må praktiserende psykologer ha en tilstrekkelig vitenskapelig kompetanse for å kunne holde seg faglig oppdatert etter endt utdannelse, slik at man kan bidra til implementering av kunnskapsbasert klinisk praksis. Vitenskapelig skolering i psykologutdannelsen er dermed en grunnleggende forutsetning for å opprettholde og styrke kvaliteten i helsetjenesten.

Om basalfagene i psykologutdannelsen fremholder Leitemo videre at mange av fagene virker irrelevante med tanke på å utvikle gode behandlere, og at disse emnene sliter med å berettige sin eksistens i utdannelsen. Vår erfaring tilsier tvert imot at basale og teoretisk funderte fag fra psykologutdannelsen danner et nødvendig bakteppe og er en vesentlig forutsetning for klinisk profesjonsutøvelse. Psykologer må daglig forholde seg til ulike testverktøy og psykometriske tester i diagnostisering av barn og voksne, noe som fordrer en basal metodisk kunnskap. Statistisk og metodisk kunnskap er også av avgjørende betydning for å kunne forstå overføringsverdien og de praktiske implikasjoner, som fremgår av vitenskapelige publikasjoner. Grunnleggende kunnskap om normal variasjon og normale psykologiske prosesser er avgjørende for tilegnelse av en nyansert forståelse av ulike aspekter ved psykiske lidelser.

Leitemo seiler under falskt flagg når han postulerer at den største svakheten ved psykologutdannelsen er at det ikke er pålagt egenterapi i løpet av utdannelsesforløpet, samtidig som han argumenterer for at utdannelsen har for lite fokus på å utvikle effektive behandlere. Det finnes imidlertid svært lite eller nesten ingen metodisk stringent og rigorøs behandlingsforskning som støtter antakelsen om at egenterapi fører til mer effektive eller bedre terapeuter. At universitetene skulle betale for studenters egenterapi ville gjort utdannelsen betydelig mer kostnadsdrivende, uten at man har kunnskap om hvilken effekt det ville ført med seg.

Det hevdes at utøvelsen av samtidens kliniske psykologi ligner utøvelsen av somatisk medisin på begynnelsen av 1900-tallet, da leger utøvde såkalt før-vitenskapelig medisin og la mer vekt på egen klinisk erfaring enn systematisk forskning. Leitemos synspunkter viser at det er mer i denne antakelsen enn det vi liker å tro. Hvis Leitemos synspunkter er rådende blant dagens psykologstudenter, bør andre yrkesgrupper enn psykologene stå som premissleverandører for utviklingen av fremtidens behandlingstilbud i psykisk helsevern. Vår tids helseutfordringer løses ikke ved å nedprioritere forskning som en del av psykologutdannelsen. Integrasjon av forskning og klinikk er nøkkelen til å gjøre psykologstudiet relevant. I motsetning til hva Leitemo synes å tro, er forskning både psykologutdannelsens og helsetjenestens grunnpilar.

 

Sverre Urnes Johnson
Psykolog og dobbeltkompetansestipendiat, Modum Bad/Psykologisk institutt UiO

Joar Øveraas Halvorsen
Psykolog og stipendiat i klinisk voksenpsykologi, Psykologisk institutt, NTNU

Miriam Sinkerud
Psykolog og stipendiat, Psykologisk institutt, UiO

Jan-Ole Hesselberg
Privatpraktiserende psykologspesialist

Roger Hagen
Psykologspesialist og førsteamanuensis, Psykologisk institutt, NTNU

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.