På kanten: Kristin Skogen Lund

– Hvordan henger din og andre norske næringslivstoppers lønnsfest sammen med kravet om at vanlige folk skal vise moderasjon?
    – Det er viktig når det gjelder lederlønninger er at det vises moderasjon når man ber resten av bedriften og samfunnet gjøre det. Det har man ikke alltid vært gode til, men i 2012 var snitt lønnsøkning til administrerende direktører i Norge på 0,4 prosent, mens det generelle snittet var på 4 prosent. Så vil det alltid være eksempler på ledere med større økning som kan trekkes frem, men vi må se på det aggregerte bildet.
    – Hvis ikke næringslivslederne skal gjøre det, hvem er det da som skal lære norske lønnsmottakere moderasjon, undrer Hernes.
    – Jeg opplever at det som oftest er selve nivået på lederlønnene som kritiseres. Vi lever i en markedsøkonomi med lønns- og prisdannelse basert på tilbud og etterspørsel. Andre systemer med lik lønn uansett arbeid har som kjent vært forsøkt med svært dårlig resultat, så man må akseptere at det er visse forskjeller. Så er jeg enig i at det er samfunnsøkonomisk riktig at disse forskjellene ikke er for store. Norge skårer lavest i verden på Gini-koeffisientene som måler disse forskjellene. Det kan jo være et tegn på at det ikke er så galt.
    – Men 90 prosent av Dagbladets lesere mener at lederlønnene er urettferdige. Har det noe å si for NHO hva folket mener?
    – NHO lytter til mange innspill, men vi er en intresseorganisasjon for næringslivet. Jeg sier gjerne som tidligere NHO-president Jens Ulltveit Moe: Næringslivet skulle gjerne ha ansatt de samme dyktige direktørene til lavere lønninger. NHO er ingen interesseorganisasjon for toppsjefer. Vi er en interesseorganisasjon for eierne som betaler lønningene.