Annonse
05:26 - 19. april 2013

På kanten: Kristin Halvorsen

Denne uken: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen svarer på Gista Esping-Andersens kritikk i Morgenbladet sist uke, om at norsk samfunnsforskning er uanalytisk og ikke koblet på internasjonale, akademiske debatter.

Foto: Siv Dolmen
Annonse

– Kan norsk samfunnsforskning ha godt av økt internasjonalisering?
    – Forskningen er internasjonal i sin natur, og det meste av verdens kunnskapsfrembringelse finner sted utenfor Norge. Dersom kvaliteten i norsk forskning skal ivaretas og økes, må vi stimulere til mer internasjonalt forskningssamarbeid innenfor alle fagområder.
    – Støtter du forslaget om at alle ph.d.-stipendiater bør ha et obligatorisk utenlandsopphold?
    – Målet om økt internasjonalisering gjelder også for doktogradsutdanningen. Det er positivt at doktorgradsstudenter får internasjonal erfaring og et internasjonalt nettverk i løpet av doktorgradsstudiene. Utdanningsinstitusjonene bør legge til rette for og oppfordre til utenlandsopphold, men jeg mener det er å gå for langt å gjøre lengre utenlandsopphold obligatoriske. Internasjonale kontakter og internasjonalt samarbeid kan også ivaretas på andre måter.
     – Er det fare for at politikerne kan ha for stor appetitt på forskning som er matnyttig på kort sikt, og nedprioriterer forskning som er viktig for å drive teoriutviklingen fremover?
     – All fremragende forsk-
ning vil kunne bli relevant før eller siden. Derfor må vi ha grunnforskning av høy kvalitet og et langsiktig perspektiv på forskningen og forskningspolitikken. Det er også et avgjørende prinsipp i norsk forskningspolitikk at forskerne selv i stor grad styrer hva det forskes på. Dette sikres gjennom grunnbudsjettene til universiteter og høyskoler, og gjennom midler via Forskningsrådet som ikke er tematisk styrt, for eksempel frie prosjekter og sentre for fremragende forskning. Samtidig må vi ha forskningsprogrammer som rettes inn mot å løse viktige utfordringer som samfunnet står overfor her og nå. Alle regjeringens beslutninger skal være kunnskapsbaserte og alle departementene bevilger penger til forskning, både gjennom Forskningsrådet og gjennom andre kanaler. Noen av disse midlene går til handlingsrettede programmer i Forskningsrådet, som Vam-programmet, som har som målsetting at de skal bidra inn i politikkutforming og forvaltning.
     – Kan det være fornuftig å samle ressursene for å bygge opp noen få virkelig sterke forskningsmiljøer, heller enn å spre midlene tynt utover?
     – Det er et klart mål for regjeringen at institusjonene profilerer seg tydeligere og fokuserer innsatsen på områder der de har størst forutsetninger. I forskningsmeldingen slår vi fast at i kommende fireårsperiode vil vi rette spesiell oppmerksomhet mot at vi utvikler noen internasjonalt ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner som skårer høyere i internasjonale evalueringer. I tillegg skal vi konsentrere innsatsen for å styrke kompetanse og forskning i profesjonsfagene. Siden 2003 har det også vært en betydelig satsning på sentrene for fremragende forskning, nettopp for å utvikle sterke og internasjonalt ledende forskningsmiljøer.
     – Hvordan bør forholdet mellom bevilgningene til grunnforskning og anvendt forskning være frem mot 2020?
     – Siden den rødgrønne regjeringen overtok i 2005, har det vært en gjennomsnittlig årlig realvekst i FoU-bevilgningene på 3,5 prosent, og vi vil fortsette å øke forskningsbevilgningene fremover. To tredeler av den offentlige finansieringen av forskning ved universiteter og høgskoler går direkte til institusjonene i form av bevilgninger til lærestedenes grunnbudsjetter. Mange av Forskningsrådets programmer har også betydelige innslag av grunnforskning. Balansen i den samlede finansieringen og virkemiddelporteføljen må løpende vurderes og justeres, men jeg er helt klar på at det skal være rom for både den langsiktige grunnforskningen og den anvendte forskningen.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.