Annonse
05:09 - 22. november 2013

Ønsket depresjon

Annonse

LYKKE

Jørgen Assar Mortensen er i Morgenbladet 8. november ikke den første til å slå ned på mennesker som ønsker å leve et lykkelig liv. I antikkens Hellas ble Sokrates dømt til døden fordi han oppfordret atenerne til å «pleie sin sjel» og bruke tid på å utvikle sine dyder og sitt potensial. I motsetning til sine samtidige mente den gamle filosofen at kontrollen over eget liv ikke bare var noe som skulle overlates til gudene, men at mennesker kan påvirke sin egen livskvalitet.

For Sokrates handlet ikke dette om å ha en overflod av trivielle valgmuligheter. For å ta kloke valg må vi først utvikle oss som gode mennesker. Våre sosiale fellesskap må legge til rette for at vi kan lære oss den type visdom som er forankret i en grunnleggende forståelse av hvem vi er. Sokrates credo for et lykkelig liv var derfor: Kjenn deg selv.

Positiv psykologi handler om å videreutvikle Sokrates’ tanker i en vitenskapelig ramme. Hensikten er å etablere en alternativ måte å verdsette liv og samfunn på, en rasjonalitet der vekst ikke betyr flere penger, men bedre liv og bedre samfunn.

Det er derfor ikke så rart at mye av det Mortensen er misfornøyd med i dagens samfunn også bekymrer positive psykologer. Individualisme og økt ensomhet, press fra reklamebransjen og jag etter ytre suksess, tidspress og økte krav fra arbeidsgivere. Forskning tyder på at slike forhold hindrer oss i å leve gode liv på våre egne premisser. Mortensens paradoks er imidlertid at de ulemper han observerer i samfunnet, og som han ikke vil ha, ser ut til å bidra til mer depresjon – som han jo vil ha.

Paradokset slipper muligens unna radaren fordi Mortensen bruker den gammelmodige betegnelsen melankoli, som ofte omfavnes med en positiv mystikk. Dersom vi bruker mer oppdaterte begreper som tristhet og depresjon, blir det paradoksale hos Mortensen mer tydelig. Grunnleggende er det slik at selv om både positive og negative følelser er viktige, opplever vi positive følelser når noe fungerer godt, mens de negative dukker opp hvis noe fungerer dårlig.

Mortensen snur dette på hodet og later til å mene at melankolien er et signal om at ting «fungerer på sitt beste». Det vitenskapelige grunnlaget for et slikt syn er syltynt. Riktignok finnes det, som Mortensen påpeker, studier av depressiv realisme som viser at triste mennesker i mindre grad overvurderer egne evner og egenskaper. Men av dette kan man ikke slutte at deprimerte generelt sett er mer realistiske enn andre. I sosiale sammenhenger kan det dessuten være vanskelig å avgjøre hva som er «realistisk» – i enkelte sammenhenger er det til og med en fordel ikke å være altfor realistisk. De fleste parforhold blir for eksempel bedre dersom man har en overdreven god tro på partneren sin.

Det er også viktig å huske at et lykkelig liv ikke er det samme som et egoistisk jag etter velbehag. Positiv psykologi forstår lykke som en kombinasjon av et velfungerende følelsesliv, tilfredshet og mulighet for meningsfull livsutfoldelse på egne premisser.

Deltakerne i tv-programmet Oppdrag lykke ønsker seg mer glede og mening i livene sine. Til dette får de hjelp av en Norges beste på positiv psykologi. Psykiater Jørgen A. Mortensen synes dette er en dårlig idé, og antyder at mennesker som ønsker seg et bedre liv heller burde verdsette tristhetens kunstneriske og filosofiske egenskaper. At en overlege i psykiatri gir slike råd er faktisk nokså oppsiktsvekkende.

 

Joar Vittersø

Professor i samfunnspsykologi, UiT

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.