Annonse
05:20 - 21. juni 2013

Ole Martin Moens tre nydelige feil

Behovsteori: Filosof Ole Martin Moen tar smertelig feil med sin påstand om nytelse. Foto: Ellen Lande Gossner
Annonse
«Nyfødte orienterer seg automatisk mot synet av to øyne og lyden av lyse (kvinne)stemmer.»

HEDONISME

Morgenbladets intervju med Ole Martin Moen (14. juni) avdekker tre feil i hans forsøk på å forsvare filosofisk hedonisme. Først erklærer Moen at «å oppnå nytelse og unngå smerte er det eneste som er et gode i seg selv». Men er det virkelig mulig å oppnå nytelse uten å godta smerte? Nytelsen er ingen varig tilstand: den er i stor grad knyttet til flyktige reduksjoner i smerte og ubehag. Spesielt i nytelsesorienterte miljøer som BDSM vil man le av mottoet «unngå smerte». Moens første erklæring er altså selvmotsigende.

Moen tenker videre at kunnskap og kjærlighet ikke er verdier i seg selv: «Om man undersøker de andre tingene filosofer foreslår som verdifulle, som kunnskap, kjærlighet og så videre, kan man vise at disse verdiene har én ting til felles, de er midler til å oppnå et nytelsesfullt liv.» Dette er i tråd med Freuds behovsteori, som hevdet at for eksempel varme, næring og sex utgjør primære behov, mens kunnskap og kjærlighet er sekundære behov lært gjennom assosiering til primære behov. Nyere spedbarnsforskning har vist at dette er feil.

Nyfødte babyer orienterer seg automatisk mot synet av to øyne og lyden av lyse (kvinne)stemmer. Fra slike sosiale drifter utvikles tilknytningsatferd, eller mer følsomt – kjærlighet. Også trangen til å forstå, knyttet til overraskelsen (forventningsbruddet), viser seg å være medfødt: spedbarn demonstrerer overraskelse, blant annet gjennom forlenget oppmerksomhet. Mennesker har altså primære epistemiske og sosiale behov som forklarer hvorfor ikke-hedonister finner kjærlige blikk og holdbare ideer verdifulle i seg selv.

Til slutt roter Moen seg helt bort: «Jeg var usikker, jeg mente at det å leve var et mål i seg selv og at nytelse er en del av det som inngår i et godt liv, men jeg er blitt overbevist om at det bare er nytelse som gjør det verdt å leve.» Han må ha glemt at i begynnelsen evolverte organismer uten nerveceller og derfor uten smerte og nytelse. Siden fant noen av disse plantene bedre overlevelse gjennom å utvikle nervesystemer. Mennesket er altså den plante som ved hjelp av stor hjerne fant det lettere å holde seg i live. I et slikt perspektiv er hedonisten en plante som har rotet seg bort fra at livet er målet, og hjernens smerte og nytelse kun midler.

Hedonist, ta rot! Kjenn bjørkecellenes elektromagnetiske sjel. Ei født autist er du, sugd øyne og stemmer som morsmelk. Bli forundret! Og når hjernen har ekstra vondt, ta en paracet og bli en bjørk.

 

Jørn Hokland

Psykolog, dr.scient.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.