04:21 - 16. mai 2013

Obama, brann og Det hvite hus


Diskusjonene i norske medier om berettigelsen av at Bruno Latour ble tildelt Holberg-prisen fortsetter. Det utøves skarp kritikk i flere retninger. Noe av den er basert på kortfattede sitater fra Latours tekster, tatt ut av sin sammenheng, og kan i beste fall bli interessant for en retorikk-student som vil lære om hvordan Latour-kritikeres argumenter får makt og overbevisningskraft.
    Selv ser vi ulike kunnskapssyn tre frem. Ett er representert ved for eksempel Jon Elster, Nina Witoszek og Stig Frøland, som ser på kunnskap som objektiv, tids- og historieuavhengig, målbar og reproduserbar. De og deres meningsfeller ser ut til å lene seg på et ideal om kunnskap og dermed det å skape vitenskap, som har lange tradisjoner, i hvert fall cirka 400 år, innen en rekke kunnskapsretninger, som jus, medisin og fysikk, og som håndheves så godt det lar seg gjøre ved mange læreseter (universiteter/høgskoler) i Norge som i andre land. Det omfatter også sykehus, industrilaboratorier, sikkerhetsinstitusjoner som politi og militære eller trygghetsinstitusjoner, slik som NAV og så videre.
    Dette er et kunnskapssyn som skiller skarpt mellom «natur» og «samfunn» og derved natur- og samfunnsvitenskap, slik universitetene fremdeles er organisert i ulike fakulteter. Latour føyer sammen disse kunstig atskilte kunnskaps- og vitenskapsregimene. Han setter søkelyset på fenomener som det er umulig å dele opp i natur og samfunn, det vil si ting og problemstillinger som har unndratt seg forskning og vitenskapelig interesse. Det er sannsynligvis dette som har gitt ham den store innflytelsen og populariteten han har i dag, ikke det at han er oppfinnsom og underholdende å lese.
    Følgende eksempel kan illustrere vårt poeng. For kort tid siden fikk Associated Press inn en falsk Twitter-melding om at Obama var blitt såret i eksplosjoner i Det hvite hus. Børsen reagerte med å stupe i løpet av få minutter, men tok seg opp igjen etter kort tid. Det var ikke virkelige mennesker som solgte aksjer i panikk, men automatiserte computere som var programmert til å reagere på visse sammensetninger av ord på sosiale medier. Ordene Obama, brann og Det hvite Hus utløste antakelig denne reaksjonen. Det er slike sammensatte fenomener med uklare faggrenser Latour setter søkelys på gjennom sine arbeider.
    Nina Witoszek mener at det handler om en venstreagenda. Det er vanskelig, slik vi ser det, å sette Latours perspektiver eller eksempelbruk inn i noen høyre- eller venstre-politisk kontekst. Referanser til Latours analytiske begrepsapparat kan man finne igjen blant folk som forsker på alt fra datateknologi, fiskeindustri, miljøvern og helseteknologi. Han har fått bred tverrfaglig utbredelse. Ved Google-søk får han 1 050 000 treff, Elster får 472 000. På Google Scholar er forholdet 57 000 til 22 700. Kristeva får henholdsvis 1 210 000 og 51 500 treff. Kanskje man i Kunnskapsdepartementet har litt rett likevel?
    Latour peker på de uutforskede rommene som ligger mellom de fagterritorielle grensene. Det er ikke annet å forvente enn at dette landskapet oppfattes som «tåkete» av kritikere som kanskje i for liten grad beveger seg ned fra rasjonalismens og «enhetsfagets» høyborg, og at Frøland karakteriserer det som «tåkeprat». Latours perspektiver og kreative begrepskonstruksjoner har bidratt til oppklaring og nye forståelsesrom, både for oss som universitetslærere og forskere med ulike fagfelt (medisin, sosialantropologi og sykepleievitenskap), så vel som for mange av våre studenter i så ulike felt som f.eks. helseforskning og fredsforskning.

Ida Hydle
Forsker I, NOVA, og prof. II, Universitetet i Tromsø
Toril Borch Terkelsen
Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 50 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.