Debatt

La Maktens ansikt stå!

«Maktens ansikt er ikke pent – derfor bør dens fremste symbol være både grelt og massivt.»

REGJERINGSKVARTALET

Dag Hol vil som kjent la Høyblokka rives. Hovedbegrunnelsen er at arkitekturen minner om menneskefiendtlige regimer som Sovjetunionen. I intervjuet i Morgenbladet 12. juli sier han: «Vår styreform … ser ut til å være den mest vellykkede styreformen i verden. Jeg synes det ville være flott å ha en bygning som viser dette.»

Selv passerer jeg Høyblokka nesten daglig, og jeg er enig med Hol: Høyblokka er gyselig, estetisk sett. Likevel må vi bevare den. Ikke fordi den er en dokumentasjon av en epoke – ingen kan leve i et museum. Og at den nå er et minnesmerke over 22. juli som nasjonalt traume, er en god, men utilstrekkelig begrunnelse.

Min begrunnelse springer ut av noe Hol hevder: «… jeg syns måten Stoltenberg går frem på (er) veldig svartmalende. Alternativet til hans styreform er kaos og ødeleggelse av vår velstand. Dette er jo bare tull.» Her kommenterer Hol et fenomen alle har vært i berøring med: maktens arroganse – og Arbeiderpartiets arroganse. «Ørnen blant norske partier» oppfører seg stadig som et statsbærende parti, en refleks fra den gang landet ble styrt ved at «noen snakket sammen». I et videre perspektiv er Høyblokka et uovertruffent symbol på Makten: Ruvende tung som den er, er den Maktens ansikt i Norge. Om vi er «verdens beste land å bo i», er revnende likegyldig – at makt er makt er en allmenn lærdom fra menneskets historie, uttrykt i Lord Actons berømte formulering: Makt korrumperer, og absolutt makt korrumperer absolutt.

Høyblokka er et symbol på statsmakten, kjennetegnet ved at den har monopol på legitim bruk av vold og tvang – i fellesskapets hellige navn. Terroristers makt blekner mot statenes voldspotensial; statsterror er et begrep fra forrige århundre som dessverre hører med i et globalt vokabular. I vårt samfunn er statsmakten begrenset på en rekke mange måter, og brukes mest til gode formål. Men den er fortsatt en statsmakt.

Maktens ansikt er ikke pent – derfor bør dens fremste symbol være både grelt og massivt. For ikke å glemme dét, bør vi la Maktens ansikt stå!

Steingrímur Njálsson

Lektor ved Oslo By Steinerskole

Mer fra Debatt