Annonse

Annonse

04:09 - 10. mai 2013

Ikke ignorer mastergradene

Kai Leitemos kronikk i Morgenbladet 5. april

PSYKOLOGUTDANNING

I kjølvannet av Kai Leitemos kronikk i Morgenbladet 5. april har debatten om hvorvidt profesjonsutdanningen i psykologi er samfunnsøkonomisk hensiktsmessig fått flere innspill. Vi mener imidlertid at et sentralt poeng i denne saken enda ikke har blitt nevnt: Profesjonsutdanningen er ikke den eneste utdanningen man kan ta innenfor psykologi. I dag tilbys det flere ulike mastergrader i psykologi, blant annet utviklingspsykologi, helse- og sosialpsykologi, kultur- og samfunnspsykologi, kognitiv nevropsykologi, og organisasjonspsykologi. Mastergradene gir spesialisert kompetanse innenfor ulike områder av psykologien, og er med på å dekke samfunnets mangfoldige behov for psykologisk kompetanse.

Likevel er situasjonen i dag slik at profesjonsutdannelsen anses som en «generalistutdanning». Dette skyldes blant annet at profesjonsutdannelsen i mange år har vært enerådende som utdanningsløp i psykologien. Dermed er studieplanen lagt opp med sikte på å få inn fag fra flest mulige områder av psykologien, istedenfor å spesialisere seg enda grundigere på det kliniske.

Holdningen om at profesjonsutdannelsen bør være en generalistutdannelse legger i stor grad grunnlaget for problemstillingene Leitemo tar opp. Man bør anerkjenne at et enkelt studieløp ikke vil kunne gi best kompetanse innenfor alle områder i et så bredt og mangfoldig fagfelt som psykologien. Hvert år uteksamineres en rekke høykompetente mastere i psykologi. Det ville vært mer gunstig å spisse profesjonsutdanningen inn mot det kliniske feltet, og la mastergradene få slippe til med sin kunnskap på andre områder.

For eksempel skriver Sverre Urnes Johnson med flere at psykologisk forskning er viktig for å legge grunnlaget for god klinisk praksis. Det bør her nevnes at mastergradene er mer forskningsrettede enn profesjonsutdanningen. Derfor er det ikke tilfelle at de eneste som kan drive med psykologisk forskning er profesjonsutdannede.

Likevel er det ikke overraskende at mastergradene ikke har blitt nevnt. Dessverre anser mange mastergradene som annenrangs alternativer til profesjonsløpet, og masterutdannede har få rettigheter. Masterutdannede har ikke mulighet til medlemskap i Norsk Psykologforening, og hindres fra å ta del i internasjonale psykologiorganer som er ment for alle høyere psykologiutdannede, og fra å søke om EuroPsy-sertifisering. I tillegg gir ikke mastergrader, eller doktorgrader med master i bunn, rett til psykologtittel etter endt utdannelse.

Tituleringspraksisen i Norge skiller seg dermed sterkt fra praksisen i de fleste andre deler av verden. I Norge er det kun lov til å ta i bruk titler som blant annet organisasjonspsykolog, samfunnspsykolog eller helsepsykolog ved å gå profesjonsløpet, selv om det finnes egne mastergrader som gir betydelig høyere kompetanse innenfor disse feltene. For eksempel vil en profesjonsutdannet som følger dagens studieløp ved Universitetet i Oslo ha 5 poeng spesifikt innen organisasjonspsykologi, mens en masterutdannet innenfor dette vil ha minimum 140. Forskjellbehandlingen har siden i høst vært gjenstand for stor diskusjon internt i psykologimiljøet, blant annet i Tidsskrift for Norsk Psykologforening.

Samfunnet har et stort behov for kliniske psykologer. Dermed ville det vært ønskelig om flest mulig som tar profesjonsutdanningen velger å jobbe klinisk etter studiene, og at de får best mulig grunnlag for dette arbeidet gjennom studiene. Slik systemet er nå, øker vanskeligheten for profesjonsutdannelsen til å dekke samfunnets behov for klinisk psykologer. I dag frontes profesjonsutdannelsen som det studieløpet som er best uansett hva man vil jobbe med innen psykologien. Det ville vært mer hensiktsmessig om studenter som vet at de ønsker å arbeide innen andre områder enn det kliniske tar bachelor- og masterløpet heller enn profesjon – både for den enkelte student, og med tanke på samfunnsøkonomiske aspekter.

 

Madeleine Dalsklev
Masterstudent i helse-
og sosialpsykologi

Karen Eimot
Masterstudent i kultur-
og samfunnspsykologi

 

Les flere nye innlegg i denne debatten på morgenbladet.no/debatt

Annonse

Mer fra Debatt