Debatt

Er klokka to på tolv?

«Svaret er ganske enkelt at modellene overså menneskelig oppfinnsomhet og innovasjon.»

KLIMA

En rekke aktører i det sivile samfunn har i årevis fortalt oss at verden står på kanten av stupet. Vi skal være redde, meget redde, for miljødommedag. Fortellingene har delvis sin rot i forskningen, elskes av mediene og omfavnes av politikere. Men er de sanne?

Én av de tidlige rapporter som ligger til grunn for fortellingen om klodens miljøundergang, er Romaklubbens rapport fra 1972, kalt «Grenser for vekst». Sentral i arbeidet med rapporten var Jørgen Randers, aktivistforskeren fra BI, som nå vil innføre ettbarnspolitikk og åpner for å fjerne demokratiet i Norge.

Rapporten baserte sine konklusjoner på avanserte matematiske modeller, på samme vis som dagens klimamodeller. Den har i årevis blitt kritisert for å være frikoblet empirisk kunnskap, og like notorisk forsvart av Randers. Rapporten hadde som hovedpoeng at økonomisk vekst er skadelig. Forskerne antok eksponentiell vekst, som ville føre til:

• Kollaps i global befolkning.

• Kollaps i matvareproduksjonen.

• Uttømming av ikke-fornybare ressurser.

Kollaps i industriproduksjonen.

• Enorme forurensningsproblemer.

Først og fremst ville sivilisasjonen bryte sammen, som en konsekvens av at ikke-fornybare ressurser gikk tomme. Men modellene var i tillegg slik at uansett hvilken av disse fem faktorene man varierte, gikk verden nedenom og hjem. Derfor var svaret: Veksten må stoppes.

De siste førti årene har vi hatt vekst uten kollaps. Da Randers i Aftenposten i 2004 forsvarte apokalypsemodellene, henviste han blant annet til den ødelagte torskebestanden. I dag er fiskeriene av både torsk, makrell, sild og lodde rekordhøye. Øyeblikksbilder gir ingen innsikt i en natur som langt ifra er statisk.

Romaklubben slo i 1972 fast at verden innen vår tid skulle ha gått tom for 12 av de 19 substanser de undersøkte: aluminium, kobber, gull, bly, kvikksølv, molybden, naturgass, olje, sølv, tinn, wolfram og sink. Gull ville sannsynligvis være borte innen år 1979, sikkert innen 1999. Alt dette er feil.

Rapporten sa at mat/capita ville øke i flere tiår fra 1972 til 2010, og så falle med 70 prosent. I dag hevder Randers at mattilgangen per person vil øke fram til 2050, noe helt annet enn hva Romaklubben sa i 1972. Det er ingen tegn til at matvareproduksjonen vil falle.

Når det gjelder forurensning var rapporten fra 1972 diffus, men perspektivene like fullt skremmende. Forurensning ville forårsake sivilisasjonens sammenbrudd, men forskerne var ikke spesifikke. De nevnte DDT, bly og kvikksølv, samt pesticider. Hvordan disse skulle ta livet av folk, gikk man ikke inn på. Ingen av disse substansene medfører i dag store helse- eller miljøproblemer, og det er ingen tegn til at de i fremtiden vil det. For luftforurensning bedres situasjonen både uten- og innendørs. Romaklubben så bort fra at luftforurensningen tidligere har vært fryktelig, for eksempel i London og andre byer. Det er det samme trikset som med hockeykurven innen klimaforskningen – man ser bort fra tidligere forurensning eller tidligere høye temperaturer.

Romaklubben underestimerte befolkningsveksten, først og fremst fordi dødsratene er redusert. Nå flater veksten ut, noe som skyldes fallende fødselsrater. I modellen til Romaklubben fra 1972 ville global befolkning kollapse i 2050. Ingenting tyder på at det er riktig.

Svaret er ganske enkelt at modellene overså menneskelig oppfinnsomhet og innovasjon. Slikt kan ikke modelleres. Vår bruk av ikke-fornybare ressurser viser oppfinnsomheten i praksis. For eksempel har bruken av kvikksølv falt med 98 prosent, og prisene med 90 prosent. Vi har altså funnet på noe nytt, også eksemplifisert gjennom frakturering, for å utvinne skifergass og olje. Og så videre og så videre …

Meget kortfattet: Fattigdom er den faktoren som dreper mennesker, og økonomisk vekst er den eneste måten å utrydde fattigdommen på. Romaklubben vil ta bort veksten. Det er blant annet et svik mot verdens fattige. Samtidig er det land med vekst som håndterer miljøproblemer.

Morten Jødal

Biolog

Mer fra Debatt