04:05 - 14. juni 2013

Debatt og kunnskapsgrunnlag

«Det ville vært mer bekymringsfullt om myndighetene ikke ønsket å bidra i debatten.»

UTENRIKSPOLITIKK

I Morgenbladet fredag 7. juni svarer utenriksminister Espen Barth Eide på Arena-forsker Helene Sjursens kritikk av Refleksprosjektet. Sjursen er kritisk til at staten leder an i «debatten om norsk utenrikspolitikk».

Jeg deler ikke hennes skepsis. Det ville vært mer bekymringsfullt om myndighetene ikke ønsket å bidra i debatten, og heller ikke møtte sivilsamfunnet til debatt. I mine øyne har Refleksprosjektet bidratt til engasjement og interesse, og det har også bidratt til en åpenhetskultur i UD. Sivilsamfunn og forskningsmiljøer er da heller ikke på noen måte blitt brukt eller utnyttet.

Jeg er mer bekymret dersom konklusjonene av Refleksprosjektet ikke følges opp. Utenrikspolitikken vil utformes i en sterkt endret verden. Konklusjonene fra Refleksprosjektet peker klart i retning av at kunnskap og analyse vil være avgjørende for om Norge lykkes i å føre en effektiv og legitim politikk. La meg derfor foreslå to konkrete oppfølgingstiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget:

Det første gjelder tiltak som kan sikre en bedre fordeling av informasjon og kunnskap. I dag er det (for) stor forskjell mellom den globaliserte verden som utenriksministre, toppolitikere og embetsverk ser, og den mer nasjonalt pregede virkeligheten velgerne og opposisjonen ofte ser. Fordi de to gruppene eksponeres for ulik informasjon, ser de ulike muligheter og problemer.

Mer kunnskap og debatt kan bidra til å utjevne disse forskjellene. Her kan forskningsmiljøene spille en viktig rolle gjennom sitt formidlingsarbeid, men vi kan bli enda flinkere til å nå ut til nye grupper og bringe ulike grupperinger sammen.

For det andre bør det settes i gang en seriøs og langsiktig satsing på forskning om norsk utenrikspolitikk. I Norge har vi mye god forskning om internasjonale forhold, men dessverre er det for lite forskning direkte knyttet til norsk utenrikspolitikk. Det var derfor positivt at Utenriksministeren ønsket en styrking av forskningen på norsk utenrikspolitikk, i Dagsavisen 22. mai. Ved Nupi tar vi denne utfordringen. For å sikre kvalitet, relevans og nytte bør vi jobbe for å styrke samarbeidet mellom politikere, myndigheter, sivilsamfunn og forskning, ikke svekke det, slik Sjursen synes å antyde.

Ulf Sverdrup

Direktør, Norsk utenrikspolitisk
institutt (Nupi)

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.