Annonse
06:04 - 18. januar 2013

Astrup bommer om vekst

Annonse

GRØNN VEKST

Det er riktig som Nikolai Astrup skriver i Morgenbladet 11. januar: Allerede på 1970-tallet advarte Framtiden i våre hender mot forbruksveksten. Det Astrup ikke skriver er at politikere den gang, som han selv gjør nå, møtte kritikken med at veksten kan frikoples fra miljøødeleggelser. Det er den ikke blitt.

Astrup har heldigvis rett at noen miljøproblemer har blitt løst, men glemmer noen tunge trender: FNs miljøprogram viser i sine rapporter hvordan forbruk av arealer, skog, fiskeressurser og ferskvann har økt i takt med økonomisk vekst. Han bør dessuten vite at veksten i klimagassutslipp fortsatt er nært knyttet til forbruksveksten. Førti års erfaring rammer dermed argumentasjonen fra Høyres miljøtalsmann.

Astrup har tro på politikernes evne til å fatte beslutninger til beste for fellesskapet. Men her har de sviktet. FNs klimapanel kom med sin første advarsel i 1990, siden har utslippene økt jevnt og trutt – og øker fortsatt. Fra 2000 til 2011 har utslippene økt gjennomsnittlig 3,1 prosent per år, og følger dermed de mest pessimistiske, katastrofe-scenarioene til FNs klimapanel.

Astrup ser bare muligheter med ny teknologi, og overser dens bidrag til å forsterke miljøproblemer. For eksempel gjør ny teknologi det mulig å utvinne langt mer av jordas forekomster av fossil energi. Dette øker oppvarmingen av jorden. Ny teknologi tilbyr dessuten forbrukerne ustoppelig nye, fristende modeller av elektroniske varer. En norsk gjennomsnittshusholdning kjøper nå ny mobil hvert år, ny laptop hvert andre år og ny tv etter tre og et halvt år. På kort tid har CO2-avtrykket fra elektronikkindustrien kommet opp på nivå med samlet utslipp fra verdens flytrafikk. Frakopling?

«Spør de kriserammede EU-landene om miljø står høyest på agendaen nå. Svaret er nei.», skriver Astrup, og illustrerer dermed svakheten ved dagens vekstøkonomi. Når veksten stanser opp, blir miljø lavere prioritert av politikerne, når veksten kommer i gang igjen, viser erfaringen at den spiser opp miljøgevinsten av effektiviseringer.

Det vil bli enklere å løse klimautfordringen dersom materiell vekst ikke står øverst på prioriteringslisten i rike land. Astrup bør derfor se det som en viktigere oppgave å begrense oppvarmingen til to grader enn å sikre vekst i nordmenns forbruk. På noen tiårs sikt er den globale oppvarmingen den største trusselen mot økonomi og velferd både i rike og fattige land.

 

Arild Hermstad
Leder i Framtiden i våre hender

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 40 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.