Debatt

Sludder om Borges

«Borges' kritikk av den sentimentale tangoen var ikke bare velkjent, men også velbegrunnet.»

TANGO

I en notis med overskriften «Hør Borges sludre om tango» kan Morgenbladet 8. november fortelle om gamle lydopptak av Jorge Luis Borges som vekker oppsikt i spanskspråklig presse. Man bør selvsagt være tolerant med hensyn til presisjonsnivået i notiser av det slaget det her er snakk om. Men både overskriften og teksten er denne gangen upresise på en så insinuerende måte at en liten oppklaring er uunngåelig.

De frigitte lydopptakene er en foredragsrekke fra 1965 viet tangoens estetikk og historie. Som kritiker var Borges en autoritet på området allerede på 1920-tallet. En mannsalder senere hadde han skrevet tangorelatert folklore inn i flere av sine verdensberømte fiksjoner. I tillegg diktet Borges egne tangos og milongas, som ble tonesatt og fremført av tangolegender som Aníbal Troilo og Astor Piazzolla.

Sistnevntes tango nuevo var Borges imidlertid skeptisk til: Han la aldri skjul på sin preferanse for den eldste tangoen. Det er derfor en tilsnikelse når Morgenbladet får det til å høres ut som en aldri så liten sensasjon at lydopptakene avdekker «at Borges mislikte Carlos Gardel, tangoens første superstjerne».

Borges' kritikk av den sentimentale tangoen à la Gardel var ikke bare velkjent, den var også velbegrunnet. Og den ble fremført av en mann som hadde levd et langt liv i fortrolighet med tangoens musikalske og mytologiske univers. Sludderet er med andre ord ikke på Borges' side. Det er det Morgenbladets anonyme skribent som bidrar med.

Gisle Selnes

Professor i allmenn
litteraturvitenskap, UiB

Mer fra Debatt