«Evolusjonspsykologien risikerer å forklare fenomener som ikke eksisterer; som forklaringer på hvorfor enhjørningen utviklet hornet.»
PINKER
Erling Sandmo gir et defensivt, men godt forsvar for humaniora i Morgenbladet 25. oktober. Dessverre refererer Sandmo nokså ukritisk til angivelig medfødte prinsipper fra Steven Pinkers artikkel 18. oktober.
Ifølge Pinker kan evolusjonspsykologer besvare spørsmål om «hvorfor mennesker er tilbøyelige til å ha slike oppfatninger og mål som […] æresfølelse». Dette angår to vesensforskjellige spørsmål. Først, i hvilken grad har mennesker medfødt tilbøyelighet til æresfølelse? Så, om tendensen er medfødt, hvorfor har den evolvert?
Det første er et spørsmål om betydningen av gener versus miljø. Det andre om hvorfor våre medfødte atferdstendenser har blitt slik. Evolusjonspsykologien aspirerer til å besvare det siste, ikke om det er arv eller miljø som medfører en bestemt virkning.
Pinker antyder at for eksempel æresfølelse er arvet. Men antropologer kan fortelle oss at man i Texas utvikler sterkere æresfølelse enn i Boston. Æresfølelse har lærte årsaksfaktorer – det motsatte av arv.
Vi kan ikke vite noe sikkert om genenes kausale kraft, bortsett fra gjennom menneskeoppdrett og genmodifikasjon. Eksperimentet er eneste metode som kan fastslå kausalitet. Før vi godtar evolusjonspsykologiens genetiske forklaringer, bør vi vite i hvilken grad atferden er genetisk forårsaket. Men vi kan ikke med sikkerhet fastslå dette. Derfor risikerer evolusjonspsykologien å forklare fenomener som ikke eksisterer, som forklaringer på hvorfor enhjørningen utviklet hornet.
Hvis jeg først får deg til å tro at æresfølelse er en arvet tilbøyelighet, kan jeg så forklare, med Darwin som premiss: «… slik er det fordi dette i vårt forhistoriske miljø har sikret overlevelse og reproduksjon». Et forhistorisk miljø der æresfølelsen må ha sikret overlevelse og reproduksjon, ettersom vi allerede har etablert at den er arvet.
Evolusjonspsykologien er i beste fall kjedelig, ofte meningsløs, og i verste fall falsk. Den kan trygt møtes med et skuldertrekk.
Jørn Hokland
Psykolog, dr.scient.