Debatt

Ikke bare kunnskapsmangel

KLIMAFORSKNING

Mike Hulme har i Morgenbladet 15. november rett i at naturvitenskapen ikke vil løse utfordringene med å omsette klimaforskningen i handling. Men samfunnsvitenskapelig forsk­ning kommer heller ikke til å gjøre dette. Politiske og økonomiske prosesser styres ikke av forskere. Vi skal bidra med kunnskap, men ikke gi entydige resultater og tale til politiske myndigheter med én stemme.

Klimapolitikken er i dag preget av samfunnsøkonomi. Klimaomstillinger skal være kostnadseffektive, og myndig­hetene bevilger penger for å redusere klimautslippene i andre land. Men annen samfunnsvitenskapelig forskning forteller at oppmerksomheten om kostnadseffektivitet ødelegger for en bred mobilisering for klimaomstilling i Norge.

Artikkelen antyder at det er lite samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning på klimaomstilling. Cicero-direktør Cecilie Mauritzen mener det er behov for mer atferdsforskning og forskning på institusjonelle mekanismer som fremmer eller hemmer klimaløsninger. Professor Eystein Jansen savner prosjekter om drivkreftene bak de globale satsningene på fornybar energi og deres klimaeffektivitet. Alt dette er viktige utfordringer, men ikke hvite flekker på det vitenskapelige kartet. Vi vet allerede mye.

Et eksempel er at satsningen på «grønne sertifikater» stimulerer til utbygging av vannkraft, og ikke bidrar til utvikling av fornybare alternativer.

Artikkelen etterlater et inntrykk av at forskere blir hørt bare de snakker høyt nok i de riktige sammenhengene. Det blir litt enkelt. I Norge har vi av forskjellige grunner en meget svak tradisjon for vitenskapelig rådgivning til politikere og forvaltning. Det må flere parter til for å endre på dette.

Knut H. Sørensen

Professor, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU og Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES)

Mer fra Debatt