KLIMA
Jeg vil si takk for meg med noen avsluttende kommentarer til Bjørn H. Samsets og Henrik H. Svensens svar i Morgenbladet 9. august på mitt motinnlegg den 28. juli: Samset og Svensen har heldigvis forlatt påstanden om et paradigmeskifte. Siste stikk var kanskje min påpekning i Dagsnytt 18 mandag 5. august av at paradigmebegrepet er brukt før, men av forskere med motsatt ståsted (klimaskeptikere).
De hevder fortsatt at det er en sammenheng mellom høy alder og klimaskepsis blant akademikere, men at responsen kommer fra den utpekte gruppen kan selvsagt ikke tas til inntekt for en slik påstand. Programlederen i Dagsnytt 18 spilte for øvrig inn at nettopp eldre forskere og professorer kan ha mye å fare med – men det fikk stå ubesvart.
Henvisningen til nettstedet skepticalscience.com kan jeg ikke ta på alvor. Her finner en bare den vanlige pubertale nedrakkingen av meningsmotstandere slike nettsider er fulle av.
Samset og Svensen hoverer over at jeg «omfavner» en studie basert på klassisk klimaforståelse som forfekter en lav klimafølsomhet. Her setter de opp et kunstig skille som ikke finnes i den vitenskapelige litteraturen.
De avfeier Aleklett og andre som har studert Peak Oil med at «dette er dessverre galt», begrunnet med at IEA hevder at to tredjedeler av de kjente reservene må bli liggende der de er for å nå togradersmålet. Men Aleklett og hans kolleger har faktisk solid belegg for å hevde at blant andre IEA har overestimert de utvinnbare reservene i lang tid. Troen på at skifergass og tjæresand skal forandre vesentlig på dette er dessuten godt tilbakevist i den nye boka Snake Oil av Richard Heinberg.
Til sist – klimatilhengerne viser stadig til togradersmålet som om det er solid vitenskapelig begrunnet, men dette er dessverre en påstand som er blitt sann fordi den er gjentatt ofte. Dette målet er mer et resultat av politisk dragkamper enn av vitenskapelige studier, men det får bli en annen debatt.
Øistein Johansen
Pensjonert miljøforsker og rådgiver ved SINTEF Miljøteknologi