Annonse
03:11 - 16. august 2013

Klimavariasjoner og seniorsaken

Annonse

KLIMA

De fleste av våre ankepunkter mot IPCC-teorien i vårt innlegg (2.8) dreidde seg om forhold som IPCC og sentrale IPCC-personer har erkjent. Det blir således uriktig og billig argumentasjon av Samset og Svensen å henvise (9.8) til nettstedet Sceptical Science som «kan forklare alt». Da må de faktisk argumentere mot IPCC-rapportene. Og er det da stadig konsensus?
    IPCC-leiren har i de senere år vært høyprofilerte på at «science is settled». Da kunne fokus ensrettes mot vitenskapelig konsensus, ikke-faglige forhold om psykologien bak klimaskepsis og -fornektelse, konservative holdninger, støtte til oljeselskaper, seniorsaken, tobakkforskning mm. Men da er klimaspørsmålet blitt politikk – ikke vitenskap.
    Det paradoksale er at innen alle områder har vitenskapen tilstrekkelig med resultater og informasjon til å støtte flere perspektiver og teorier – i særlig grad innen det eksepsjonelt omfattende klimafeltet med involvering av nesten alle naturvitenskapens fagdisipliner, enorm mengde innsamlede data fra verdensomspennende målesystemer og resultater over århundrer. Selvfølgelig kan disse tolkes forskjellig i ulike vitenskapelige skoleretninger.
    Skillelinjene går i hovedsak mellom dem som hevder at de komplekse modellberegninger med dominerende antropogent bidrag er tilfredsstillende og dem som mener at observasjoner viser sviktende beregninger og at naturlige variasjoner, hvorav de fleste er fenomenologisk aksepterte, dominerer. Temperaturutflatingen siste 17 år og IPCC-rapporten om ekstremeffekter er nok til å torpedere det vitenskapelige grunnlaget for enhver konsensusoppfatning – men dessverre ikke i media og politikken.
    Dette er hovedargumentet for «seniorenes» faglige vurdering slik vi omtalte i vårt tidligere svar. Hovedresultatene er fremlagt i NIPCC-rapporten (Non Governmental International Panel on Climate Change) på nærmere 1000 sider (ny kommer i september). IPCC-leirens ignorering påvirker ikke de selvstendige vitenskapelige vurderinger, men gir slett folkeopplysning.
    Tilliten til IPCC er avgjørende og former IPCC-leirens medieprofilering. Men 2007-rapporten har under 70 prosent fagfellevurderte referanser selv om lederen hevder at alt er fagfellevurdert. Av de 44 faggruppene for rapportskriving har 28 en eller flere representanter fra WWF. Flere masterstudenter og Greenpeaceaktivister har deltatt – også som hovedforfattere i faggruppene. Det er godt analysert, men også lett å gjennomskue, at IPCC-rapportene ikke er balansert utarbeidet av verdens ledende forskere på sine felt. Det underbygger evalueringens konklusjoner om IPCCs dårlige vitenskapelige prosesser og sammenblanding av vitenskap og politikk. «Climategate» viste det samme og bekreftet mange faglige vurderinger som tidligere var kritisert av skeptikere.
    Lang erfaring fra vitenskapens irrganger, kjennskap til svakheter med beregningsmodeller, ofte bredere faglig bakgrunn og vurderingsgrunnlag burde styrke seniorenes posisjon. Deres nettverk er mer utviklet og indikerer mindre tro på drivhuseffektens betydning enn det media gir inntrykk av. Med den rådende «debatt-temperatur» ønsker mange ikke å engasjere seg offentlig. Dessuten har vi ikke den samme tiltro til miljøorganisasjonenes og aktivistenes objektivitet med erfaring fra deres inntog i 1970-årene. Og hvilken ung «skeptisk» forsker har muligheter til karriere med myndighetenes ensrettede politikk samtidig som de finansierer samtlige norske forskningsmiljøer innen klima?
    Miljøverndepartementet inviterte sentrale IPCC-tilhengere til klimaseminar for å finne ut av – ikke hvordan man kunne omtale sakens fakta bedre – men hvordan man kunne overbevise ved andre midler. For isbjørner er oppbrukt – særlig når det er nærmere 25 000 dyr i Arktis, og de sliter med at vinterisen i Arktis og Antarktis vokser. Men kanskje fant de på seniorsaken?

Ole Henrik Ellestad
Leder Klimarealistene og tidligere forskningsdirektør og professor 2
Ole Humlum
Professor i fysisk geografi, UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt