Annonse
12:44 - 04. juli 2013

Terroristers ytringsfrihet i fengsel

Annonse
En debatt om ytringsfriheten knyttet til fengslede terrorister bør ikke bare ta utgangspunkt i én konkret sak.

BREIVIKS BREV

Morgenbladets artikkel 28. juni om Breiviks propaganda fra Ila fengsel reiste spørsmålet om hvor langt ytringsfriheten bør strekke seg for innsatte som er dømt for terrorisme og som likevel fortsetter å drive sin ideologiske kamp fra innsiden. Ut fra et forskningsmessig analytisk synspunkt har en slik problemstilling en praktisk og en prinsipiell dimensjon for kriminalomsorgen.

Kriminalomsorgen kjenner til utfordringene knyttet til terroristers bruk av inn- og utgående post til propagandaformål. Straffegjennomføringsloven § 30 om postsending garanterer ytringsfriheten ved varetekt og straffegjennomføring, men legger begrensninger og restriksjoner når sikkerhetshensyn tilsier det. Jo strengere soningsregimet er, desto flere og mer inngripende blir slike begrensninger.

I august 2012 kom Kriminalomsorgens sentrale forvaltning med rundskriv 4/2012, som inneholder presiseringer om rettigheter og begrensninger i forbindelse med postsendinger til og fra innsatte. Rundskrivet forklarer hvordan straffegjennomføringsloven skal tolkes med hensyn til kontroll av kommunikasjon med tekst eller bilder på papir eller i elektronisk form. Utsending eller utlevering kan nektes, eller innholdet kan
sladdes, hvis det foreligger mistanke om blant annet planlegging eller gjennomføring av straffbare handlinger, eller av handlinger som vil forstyrre ro, orden og sikkerhet. Det gjelder også mistanken om bruk av koder i postsending. Rundskrivet vektlegger i større grad enn før forholdet mellom pådømte handlinger og tidligere ytringer når utsagnenes betydning vurderes.

Kriminalomsorgens regelverk reduserer dermed mer effektivt enn før faren for at terrorister når fram til likesinnede utenfor fengsel. Å hindre at sistnevnte bruker terroristers ideologiske budskap til å påvirke andre eller planlegge voldshandlinger, er derimot en utfordring som tilfaller andre aktører i samfunnet.

Grunnloven § 100 garanterer i utgangspunktet alle borgere i Norge retten til ytringsfrihet, og i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, artikkel 10, slås fast retten til ytringsfrihet og å kunne motta og meddele opplysninger og ideer. I henhold til norsk og internasjonal rett kan man derfor så langt det er mulig ikke blande sammen handlingene en person blir dømt for, og meningene som motiverte disse. I lys av dette har fengslede terrorister, som alle innsatte i Norge, en grunnleggende rett til å kommunisere lovlige ytringer med omverdenen. En følge av dette er at de alltid vil kunne drive en viss grad av ideologisk propaganda innenfor lovens rammer.

Mange vil oppfatte en slik situasjon som skadelig for samfunnssikkerheten. De mener at fengslede terrorister på grunn av sine handlinger har vist forakt for grunnleggende menneskeverdier og bør få redusert eller til og med fratatt ytringsfriheten. Man kan forstå et slikt standpunkt. Likevel er det uklart hvilke ringvirkninger en ytterligere innskrenkning av ytringsfriheten for slike innsatte vil kunne få over tid for dem selv, for andre innsatte og for Norge som rettsstat. Derfor bør en debatt om ytringsfriheten knyttet til fengslede terrorister ikke bare ta utgangspunkt i én konkret sak, men skrive seg inn i et bredere perspektiv.

 

Franck Orban

Førsteamanuensis ved kriminal-
omsorgens utdanningssenter

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt