Debatt

Meditasjon eller mindfulness?

«Det å slippe til impulser, tanker og følelser og la dem være til stede, er en givende prosess.»

MINDFULNESS

I debatten om mindfulness og meditasjon bør man skille mellom ulike teknikker. Vitenskapelige undersøkelser viser at meditasjon kan redusere stress. Det kan gi økt overskudd til livsutfoldelse. Viljen til fordypning, egenskaper ved teknikken man benytter, samt oppfølgingsmuligheter, er viktig for utbyttet av meditasjon.

Et felles utgangspunkt for mindfulness-metoder, Acem-meditasjon og enkelte andre former for meditasjon er arbeidet med oppmerksomhet. Men her er det vesentlige forskjeller ut fra hva instruksjonene vektlegger. Man kan benytte oppmerksomheten til målrettet tenkning og vurdering, til mer stille observasjon av det som «er» i øyeblikket – i her og nå – eller tilføre ytterligere frihet og la oppmerksomheten flyte fritt med det som til enhver tid kommer opp i sinnet. Det første kalles gjerne konsentrasjon, det siste ledighet. Mellom disse ytterpunktene er det en glidende overgang. Måten man anvender oppmerksomheten på overfor sinnets spontane tankestrøm, danner et avgjørende skille mellom ulike meditasjonsmetoder.

Nyere forskning viser at hjernens hviletilstand er en jevn strøm av aktivitet. Det blir aldri helt stille i hjernen. Teknikker som forholder seg til denne grunnleggende hjernefunksjonen på en inkluderende måte, kalles gjerne ikke-dirigerende metoder eller ledighetsteknikker. I disse teknikkenes aksept av the wandering mind ligger – i tillegg til avspenning og en viss utluftning av tanker og følelser – en åpning som kan bidra til endringer i begrensende personlighetstrekk. En slik åpning krever vid og ledig oppmerksomhet. Gjennom den kan selv ubevisste forhold komme til syne i meditasjonsutførelsen.

Acem-meditasjon er en ledighetsteknikk der utøveren gjentar en nøytral metodelyd uanstrengt i sinnet samtidig som sinnets spontane tankestrøm får være uforstyrret. Innen mindfulness underviser man i forskjellige teknikker der oppmerksomheten i ulik grad rettes mot pust og kropp. Noen stimulerer til økt kontroll over tankene, mens andre preges av mer ledighet gjennom en viss aksept av tankestrømmen. Det ser likevel ut som om man skal styre oppmerksomheten ved stadig å gå tilbake til «her og nå». Man kan dermed miste det aspekt at «her og nå» alltid inneholder både fortid og fremtid, og at fortidens rester og fremtidens utfordringer tydeliggjøres i nuet. Å slippe tanker som har med fortid å gjøre, for stadig å gå tilbake til det sansende nå, kan innsnevre åpenheten i bevisstheten. Fra et Acem-ståsted vil man hevde at det å styre oppmerksomheten så vidt mye kan begrense dybden på avspenning og muligheter for erkjennelser knyttet til ens atferd og personlighet. Mange utøvere av mindfulness rapporterer også at det kan oppleves anstrengende stadig å skulle vende tilbake til her og nå.

Uansett metode: Skal ens meditasjonspraksis ha effekt, bør man praktisere regelmessig, gjerne 20-30 minutter hver gang. Korte meditasjoner og quick fixes av ulike slag kan gi en stemning, men har liten reell fysiologisk effekt. Som flere har vært inne på i debatten om mindfulness, er det dessuten grunn til å være skeptisk til useriøse aktører som tilbyr enkle løsninger på nær sagt alle livs- og hverdagsutfordringer.

Acem-meditasjon er den mest utbredte meditasjonsformen i Norge. Acem har arbeidet med meditasjon og dens prosesser i snart femti år, og nærmere hundre tusen mennesker har lært Acem-meditasjon rundt om i verden. Det er i dag stor Acem-aktivitet blant annet i Skandinavia, Tyskland, England, Spania, India og Taiwan.

Skillet mellom et stadig oppmerksomt nærvær og åpen, ledig aksept kan av utenforstående oppleves som ubetydelig, men er like fullt viktig for ens meditative prosesser. Det å slippe til impulser, tanker og følelser og la dem være til stede er en givende prosess.

Ellen Gravklev

Seniorrådgiver ved Universitetet i Oslo og meditasjonslærer i Acem

Christopher Grøndahl

Forfatter, dramatiker og meditasjonslærer i Acem

Mer fra Debatt