Debatt

Espen Søbye og forlagene

«Det står en samlet medlemsmasse og et enstemmig styre bak bokloven som nå er vedtatt.»

BOKLOV

I en kommentarartikkel i Morgenbladet 21. juni forteller Espen Søbye leserne at de tre storforlagene Aschehoug, Gyldendal og Cappelen Damm «gjennom sitt grep om Forleggerforeningen» har fått en boklov som kun er tilpasset dem.

Dette er ikke virkeligheten, noe slikt grep finnes ikke. I to år har boklov vært en hovedsak for Forleggerforeningen. Foreningen har 90 medlemsforlag, i styret sitter ti personer. En rekke utvalg har også arbeidet med saken, og på flere medlemsmøter har arbeidet med boklov har stått sentralt.

Hver eneste posisjon foreningen har tatt og alle innspill som er oversendt er blitt vedtatt av et enstemmig styre, hvor de tre nevnte forlag har tre av ti medlemmer. Hver representant har én stemme, uavhengig av forlagets størrelse. Alle spørsmål har fått en grundig behandling; det står en samlet medlemsmasse og et enstemmig styre bak bokloven som nå er vedtatt.

Tilsvarende påstander er blitt fremført tidligere. Da svarte Alexander Leborg, leder av foreningens småforlagsutvalg, slik: «Bokloven er ingen vidunderkur mot alle utfordringer denne bransjen står overfor, og den eliminerer neppe alle fordeler enkelte forlag måtte ha av å eie sin egen bokhandlerkjede. Men uten en boklov med avanseregulering i bokhandelen og klare rammer for motytelser, vil de små aktørene være enda mer sårbare. Med dagens system er det jo i praksis ingen grenser for hvor høye innkjøpsrabatter en bokhandel kan kreve av et forlag. Når en samlet Forleggerforening stiller seg bak bokloven er det ikke for å sementere maktstrukturer Ivar Tronsmo og andre frykter. Det er fordi vi mener at en boklov sikrer anstendige vilkår også for mindre aktører – forlag så vel som bokhandlere.»

Søbye skriver: «I diskusjonen om loven er interessene til disse tre forlagene identifisert med hele bransjens interesser.» Han viser til to forhold: Fastprisperiodens lengde og nivået på avansereguleringen.

I boklov-arbeidet er det blitt lagt særlig vekt på å framskaffe fakta, først gjennom to utredninger finansiert av Kulturdepartementet. Disse er supplert med en rekke undersøkelser fra aktørene i bransjen. Hovedfunnene er at litteraturpolitikken i Norge fungerer. Når det gjelder endringer har ikke aktørene vært enige om alt, men forfattere, bokhandlere og forleggere har lagt vekt på å finne gode kompromisser i sine innspill.

Det er ikke slik Søbye skriver at «de aller fleste bøkene kommer ut i september, oktober og november, det innebærer at de fleste bøker vil ha en fastprisperiode på rundt et halvt år…». Utgivelsene er jevnere fordelt over hele året, slik at den gjennomsnittlige fastprisperioden er nærmere ett år. Men det sentrale er at det ikke er noe i analysene som tyder på at dagens praksis ikke er velfungerende.

Derimot har en avansebegrensning vært helt avgjørende, særlig for små og mellomstore forlag. Også her er vurderingene faktabasert, og avansetaket på 50 prosent tar utgangspunkt i dagens gjennomsnittlige avanse. Man antar at forlagenes kostnader har økt til andre aktiviteter i bokhandelen, derfor er det viktig at bokloven stiller krav til gjenytelser. Bokhandelen er et svært viktig salgsledd. Våre medlemmer, også de som ikke har eierinteresser i bokhandelen, mener at bokloven vil gi akseptable vilkår for både forlag og bokhandel.

Det er forunderlig at Søbye i sin artikkel totalt fraskriver den store majoritet av medlemmene i Forleggerforeningen, nemlig de som ikke eier bokhandler, enhver evne til å analysere boklovens effekter. I tillegg er det påtakelig at han med sin forskerbakgrunn utviser så liten vilje til å etterspørre fakta. For ikke å snakke om når han beskylder oss for å fare med løgn. Hvis Søbye virkelig mener at forlag ikke driver kryssubsidiering mellom titler som gir overskudd og de som ikke gjør det, har han ikke den innsikt i bokbransjen han tilkjennegir. Og når vi i Forleggerforeningen snakker om kryssubsidiering, vet Søbye godt at vi snakker om det som skjer i forlagsdriften – og bare der.

Nå har vi en samlet litteraturpolitikk i Norge som favner boklov, momsfritak for papirbøker, innkjøpsordninger og andre støttetiltak som gir et mangfold av titler fra mange aktører. Men noe gjenstår: En forbedring av innkjøpsordningene og momsfritak for e-bøker. Forleggerforeningens samlede medlemsmasse skal engasjere seg sterkt i disse spørsmålene i tiden som kommer, på vegne av forlagsbransjen, ikke på vegne av bokkonsernene.

Kristenn Einarsson

Administrerende direktør i Den norske Forleggerforening

Tom Harald Jenssen

Styreleder

Mer fra Debatt