TELLEKANTER
Forskningsmeldingen som ble lagt fram av regjeringen i mars varsler en bred gjennomgang av finaniseringsordningen for universiteter, høyskoler og instituttsektoren. Akkurat hva regjeringen tenker seg på dette feltet er ikke veldig klart, men til siste utgave av bladet Forskerforum sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen at hun vil gå gjennom det som er blitt kjent som «tellekantsystemet». Dette systemet har vært tema for mange avisartikler fra forskere, blant annet i Morgenbladet.
Kunnskapsdepartmentet (KD) utviklet system med registrering av publikasjoner og publikasjonspoeng fra 2002. Det sentrale dokumentet som beskriver bakgrunn og intensjoner med det såkalte tellekansystemet, er en rapport fra 2004 med tittel «Vekt på forskning – nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering» utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet (UHR) på oppdrag fra KD. I kapittel 9 av rapporten understreker UHR om at «bibliometrisk statistikk kun kan brukes på denne måten på overordnete nivåer for finansiering av forskning.»
Systemet var altså i utgangspunktet ment å benyttes kun på aggregert nivå. Det skulle skape å lage incentiver på institusjonsnivå, altså for å premiere universiteter eller høyskoler for publikasjoner. I dag brukes systemet på andre måter ved mange institusjoner i Norge. Det benyttes for eksempel i debatter om interne faglige prioriteringer på fakultets- eller instituttnivå, og det brukes for å vurdere enkeltpersoners innsats.
Det er åpenbart at institusjonene må kunne vurdere kvaliteten av arbeidet til både enkeltforskere og grupper, men tellekantsystemet er ikke designet for formålet. Der også lett å trikse med bibliometrisk statistikk når den benyttes på små enheter, og derfor åpner bruk av tellekantsystemet for vilkårlighet i intern styring av institusjonene.
Min erfaring er at de som jobber med systemet for dokumentasjon av vitenskapelig publisering, både ved forskningsinstitusjonene og ved UHR og i KD, mener at det er uheldig at det er blitt vanlig å benytte tellekantsystemet for å vurdere enkeltforskere, eller grupper av forskere. Jeg mener at den viktig del av den varslede gjennomgangen av tellekantsystemet bør inneholde en undersøkelse av hvordan bibliometrisk statistikk benyttes på alle nivåer i forskningsinstitusjonene i Norge for å kartlegge om den brukes etter intensjonen. Hvis det viser seg at det foregår utbredt misbruk av ordningen, må departementet innføre tydeligere retningslinjer for bruken.
Torkel Brekke
Professor, History of Religions and South Asia Studies Department of Culture Studies and Oriental Languages University of Oslo