Debatt

Om psykologers kompetanse i psykoterapi

PSYKOLOGUTDANNINGEN
BI-professor og psykologistudent Kai Leitemos kronikk i Morgenbladet 5. april har reist en viktig debatt om psykologers kompetanse i psykoterapi. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv stiller Leitemo seg kritisk til psykologistudiets overdrevne fokus på teoretisk og vitenskapelig basalkunnskap. Han ønsker en mer effektiv klinisk rettet utdanning for å ivareta befolkningens behandlingsbehov. I dette har han åpenbart et poeng. Forekomsten av psykiske lidelser er økende, de samfunnsøkonomiske konsekvenser er urovekkende og forskning viser at psykoterapi er virksomt.
    Det er prisverdig at Leitemo løfter frem betydningen av psykoterapi. Samtidig må vi ha respekt for at dette er en behandlingsform som det er nokså krevende å tilegne seg, ikke minst fordi den forutsetter omfattende klinisk erfaring og terapeutisk utøvelse under veiledning. For enkelte psykoterapiformer er læreterapi nødvendig for å kunne forstå og regulere det komplekse samspillet mellom pasient og terapeut konstruktivt.
    Nyutdannete psykologer skal ha grunnleggende forskningsbasert behandlingskompetanse og kjennskap til ulike terapiformer, men utdanning i psykoterapi er en videreutdanning.                                       Psykiske lidelser er av mange slag, men ofte ser vi vanskelig og sammensatt problematikk som krever en varsomt integrert og individuelt tilpasset tilnærming hvis resultatet skal bli bra. Spesialkompetanse i differensialdiagnostikk, vurdering av hensiktsmessig terapiform og behandlingsprogresjon er nødvendig og oppnås ikke uten erfaring.
    Når psykoterapiforskningen fremhever betydning av relasjon og terapeutkarakteristika fremfor teknikk og metode, betyr ikke dette at kvalifikasjonskravene kan reduseres. Tvert imot viser funnene viktigheten av å foredle disse grunnvilkårene i en etisk, klinisk og teoretisk  profesjonsutøvelse på spesialiststnivå. Noe annet vil kunne komme til å bære ganske galt av sted.
    Psykoterapiutdanningen i Norge er ivaretatt av frittstående institutter med statsstøtte. Her gjennomfører psykologer sin videreutdanning og spesialisering i psykoterapi. Utdanningene er basert på internasjonale standarder og holder høy kvalitet.
    I forsøk på samfunnsøkonomisk gevinst varsler helsemyndighetene nå drastiske økonomiske nedskjæringer til flere av disse videreutdanningene. Det satses på kortvarige og mindre krevende  utdanninger. Også innenfor Norsk Psykologforening har det vært nødvendig å argumentere for berettigelsen av en egen spesialitet i psykoterapi. Intensjonen om effektiv utnyttelse av knappe behandlingsressurser er god, men kvalitet og grundighet i opplæring av psykoterapeuter er faktisk en avgjørende variabel i dette regnestykket.

Tove Kjersti Kjølseth
Spesialist i klinisk psykologi med psykoterapi/Undervisningsleder Institutt  for Psykoterapi

Mer fra Debatt