Debatt

Mammon og Minerva

«Har den rødgrønne regjeringen et mer opphøyd og visjonært forhold til forskningens plass og nytte i samfunnet?»

FORSKNINGSPOLITIKK

I Morgenbladet 3. mai intervjues representanter for de borgerlige partiene om deres respektive planer for norsk forskningspolitikk etter et eventuelt regjeringsskifte. Samtlige partier ønsker et nærmere samarbeid mellom næringslivet og Akademia, i klartekst en mer kommersialisert og næringsrettet forskning. Selv om alle fire partier sier at de vil øke finansieringen av både grunnforskning og næringsrettet forskning, fremgår det klart at det først og fremst er de antatt kommersielle mulighetene ved forskning som fascinerer. Et så snevert og matnyttig syn på nytteeffekter av forskning er beklagelig.

Men har den rødgrønne regjeringen et mer opphøyd og visjonært forhold til forskningens plass og nytte i samfunnet? Neppe. Dette illustreres av Forskningsmeldingen som ble presentert for kort tid siden. I denne meldingen finner vi den samme enøyde, kommersielle nyttetenkningen som råder i den borgerlige leir. Det oppstilles fem mål for norsk forskningspolitikk, hvorav to er knyttet til næringsliv og næringsutvikling og de øvrige til anvendt forskning på blant annet miljø og klima, helsetjeneste og velferdspolitikk.

Meldingen har svært lite å si om grunnforskning, og humaniora er knapt nevnt.

Holdningen hos våre politikere synes gjennomsyret av en klokkertro på at det først og fremst er antatt kommersielle nytteeffekter som gir forskningen dens eksistensberettigelse. Disse effektene skal oppnåes ved et intimt samarbeid mellom Akademia og næringslivet. Denne økonomiske nyttetenkningen kan imidlertid få alvorlige skadevirkninger. For det første ignoreres den frie, ikke-programrelaterte grunnforskningen. Dette vil på lang sikt føre til en forvitring av grunnstammen i norsk forskning, hvor ulike former for anvendt forskning vil kunne vokse ut som nye, friske kvister i fremtiden.

For det annet ignoreres forskningens rolle som sentral premissleverandør for nødvendig debatt og meningsdannelse i et liberalt demokrati. Ikke minst humaniora og andre «mykere» fag er her viktige. Det er fare for at nettopp denne type fag vil bli nedprioritert, siden disse forskningsområdene er uinteressante for næringslivet og i liten grad lar seg kommersialisere.

En nesten religiøs tro på det saliggjørende ved kommersialisering av forskningsresultater og nært samarbeid mellom Akademia og næringsliv har bredt seg i de fleste vestlige land. At forskning og ny kunnskap er vesentlig for utvikling av næringsliv, er nok riktig. Hvordan dette skal oppnås i praksis er langt mer usikkert. Utenfor Norge har det i en årrekke pågått en debatt om nytte og faremomenter ved økt kommersialisering av universitetenes forskningsmiljøer. Det har vært påpekt at en for uttalt kommersiell tenkning kan være skadelig for forskningen, og at de positive økonomiske effektene for universitetsmijøene har vært sterkt overdrevet. Denne debatten – avveiningen mellom Mammon og Minerva – er uteblitt i vårt land.

Stig Frøland
Professor, dr.med.

Mer fra Debatt