FORSKNINGSPOLITIKK
Når en forskningsmelding får tittelen Lange linjer – kunnskap gir muligheter, vekker det håp om at grunnforskningen og den langsiktige kunnskapsutviklingen skal bli løftet fram. Slik er det ikke. Meldingen er preget av en instrumentell holdning til forskning: Forskning skal møte utfordringer innenfor blant annet klima, velferd og helse, den skal skape innovasjon og sikre økonomisk vekst for næringsliv og nasjon.
Dette er vel og bra, ja, det er viktig. Meldingen inneholder også mange gode forslag, blant annet om gaveforsterkning i sin foreslåtte nye form, SkatteFUNN, innstegsstillinger, langtidsplan for forskning, og en gjennomgang av hele finansieringssystemet for UoH-sektoren. Men vi savner klare ord om at effektiv programforskning og anvendt forskning forutsetter at vi har sterke og godt utbygde grunnforskningsmiljøer. Og om at grunnforskningen har en verdi som går ut over det at den kan føre til anvendelse. Grunnforskningen gir bred faglig innsikt, analytisk erfaring. Ikke minst i forskerutdanningen, som særlig foregår ved universitetene, er dette helt avgjørende.
Forskningsmeldingens instrumentelle holdning til forskning gir seg også utslag i at humanistisk forskning glimrer med sitt fravær. Er humanistisk forskning bare et heft? Den kan være anvendt og nyttig – for eksempel er kompetanse innenfor språk, kultur og religion viktig. Men humanistisk forskning kan ikke fremmes og forsvares bare med slike eksempler, som det ofte gripes til. Kunnskap og ny erkjennelse har egenverdi, og vitenskapelig virksomhet har sin egen berettigelse. Vi snakker om kunnskapssamfunnet.
Regjeringen varsler at den vil sette i gang arbeidet med en nasjonal langtidsplan for forskning og høyere utdanning i et tiårsperspektiv. I langtidsplanen må den nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen og humanistisk forskning i hele sin bredde få sin berettigede plass. Den siste forskningsmeldingen må ikke bli retningsgivende for hvordan vi diskuterer – og verdsetter – forskning. Enkelte opposisjonspartier spanderer gode ord på kunnskapsallmenningen og kunnskapens egenverdi. Men i partiprogrammene og i diskusjonen om forskningsmeldingen hører vi mest om behovet for å styrke næringslivets og næringsrettet forskning. Vi trenger en annen og mer grunnleggende diskusjon om vitenskapens plass i vårt samfunn. Det Norske Videnskaps-Akademi vil bidra til denne diskusjonen.
Kirsti Strøm Bull
Preses
Øivind Andersen
Generalsekretær
Det Norske Videnskaps-Akademi