KLIMA
I artikkelen «Optimisme på rett kjøl» kritiserer Rasmus Hansson mitt innlegg om Jørgen Randers' bok Grenser for vekst. Her påpekte jeg at den modellerte verdens undergang ikke har slått til. Hansson karakteriserer rapporten som miljøvern, i seg selv interessant.
Hansson er enig i at verden har gått fremover de siste 40 årene, og at varselet om ragnarokk ikke har slått til. Og så kommer hans utrolige poeng: det er takket være miljøvernet, inneforstått med miljøbevegelsen som pådriver. Det er deres innsats som har ført til gode miljøløsninger, og at verden ikke er blitt et mye verre sted å leve. Hvilket selvbilde, de har reddet kloden!
La oss gå tilbake til Romaklubbens rapport, og deres påstander om verdens undergang. Vi skulle gå mot kollaps i global befolkning og matvareproduksjon, naturressursene skulle tømmes, og vi ville drukne i forurensning. Intet av dette er skjedd, og ifølge den tidligere lederen av WWF Norge skyldes det innsats fra miljøbevegelsen. En utrolig påstand. Kan det virkelig være slik at Verdens naturfond, Bellona og Greenpeace har lykkes i å redusere først døds- og senere fødselsratene, slik at befolkningsutviklingen har kommet under bedre kontroll? Har de påvirket uttaket av aluminium, kobber, gull, bly og så videre, slik at disse ressursene ikke har gått tomme? Er det miljøorganisasjonene som har stått for innovasjon som har endret teknologi og ressursbruk? Var det miljøbevegelsen som ivret for den grønne revolusjon, som skaffet mat til klodens økende befolkning?
Jeg skal gi Hansson honnør for miljøbevegelsens innsats mot forurensning, som setter fokus på et renere miljø. Det har hatt betydning. Like fullt, utviklingen mot en renere verden drives av forskning, innovasjon og industri. Kamp om kunder og håp om å overleve i en global verden med knallhard konkurranse sørger for at industrien kontinuerlig produserer bedre, billigere og mer miljøvennlig. Miljøbevegelsen har marginal innflytelse på denne utvikling.
Morten Jødal