Debatt

Vrangvillig Ellefsen

«Ellefsen leser boken som djevelen leser Bibelen, og han reduserer oss til tullinger.»

KULTURPOLITIKK

Bernhard Ellefsen kritiserer i Morgenbladet 18. januar vår Civita-bok Kultur for kulturens skyld. Det er vanskelig å svare ham. Ellefsen leser boken som djevelen leser Bibelen, og han reduserer oss stort sett til tullinger som ikke har skjønt noe som helst.

Heldigvis deler ikke alle Ellefsens vurderinger. Der Ellefsen skriver at boken er «en oppmuntring til de som allerede slutter seg til det ideologiske grunnlaget – men ikke noe utgangspunkt for debatt på tvers av politiske skillelinjer», skriver Knut Hoem på NRK at boken både var original og interessant, og mente at: «Med sin skisse til en liberal kulturpolitikk ypper de unge forfatterne like mye til bråk til høyre som til venstre.»

Ingen vil vel mistenke Hoem i NRK for å støtte oss ukritisk. Kanskje er det Ellefsens vrangvillige lesning som plasserer oss så tydelig ideologisk. Selv har vi vært opptatt av ikke å la oss redusere. Vi kritiserer både sosialdemokratisk, konservativ og liberalistisk kulturpolitikk.

Ellefsen har flere kommentarer som grenser til misforståelser. Ett eksempel: «Forfatterne åpner ikke for at kulturpolitikk kan ha flere mål på en gang.» Men boken har ulike kapitler med nettopp flere mål som titler: kvalitet, maktspredning, markedssvikt (offentlig støtte der private ikke leverer), effektivitet og et ønske om mer private penger. Kulturpolitikk er også viktig som middel til opplysning og for å bevare norsk kultur og tradisjoner.

Nettopp at kulturpolitikk har flere mål, gjør kulturpolitikk vanskelig. Skal vi velge ut noen sjangre som er ekstra viktige for oss nordmenn, eller behandle alle kulturuttrykk likt? Hvorfor skal elitekultur (som opera og teater) få så mye mer penger enn mer folkelig kultur? Ellefsen skriver faktisk om våre ulike mål tidlig i anmeldelsen, så det er merkelig at han overser dem senere i samme tekst.

Ellefsen innleder med en kontrast mellom oss og Minerva-kretsen på 1950- og -60-tallet. Det er retorisk artig, men uten særlig substans. Kontrasten bygger på en romantisk forestilling om en «hyggelig», verdiorientert høyreside som visstnok står i skarp kontrast til dagens høyreside.

Tidsskriftet Minerva har alltid vært prepolitisk, selv om tidsskriftet publiserer flere aktuelle politiske kommentarer nå. I Kultur for kulturens skyld går vi veien fra ideologisk tenkning til konkret politikk. Den veien gikk også Minerva-kretsen den gangen. Men Ellefsen har kanskje glemt at det var Lars Roar Langslet – tidligere Minerva-redaktør – som gjorde medie­reguleringen mer liberal da han som kulturminister fjernet NRKs kringkastingsmonopol.

Kristian Meisingset
Anna Katharina Fonn Matre

Forfattere av Civita-boken Kultur for kulturens skyld

Mer fra Debatt