Annonse
05:31 - 18. januar 2013

Innkjøpsordningen må vurderes

Annonse
«Pengene burde gis til folkebibliotekene – og øremerkes til innkjøp av sakprosa.»

SAKPROSA

Hittil har ikke debatten om Kulturrådets innkjøpsordning for ny, norsk sakprosa avfødt et eneste konkret forslag til nytenkning. Det er kanskje på tide.

Vurderingsutvalgets leder, Dag Gjestland, har i Morgenbladet ved flere anledninger redegjort for utvalgets arbeid. Det er sikkert ikke lett å være utvalgets medlemmer – i 2012 å skulle velge 80 av rundt 300 titler. Jeg tror det er mange forleggere som ikke helt begriper de avgjørelser som tas. Det er vanskelig å få øye på en linje i utvalgets arbeid – og at kriteriene følges.

At et kulturrådsutvalg skal bestemme hva som skal kjøpes inn, bør nå diskuteres – først og fremst av kulturpolitikerne. Denne ordningen er antikvarisk. Selve tanken om at Staten skal bestemme hva befolkningen skal lese, burde være avlegs i vår tid. I stedet bør disse midlene gis til folkebibliotekene – og øremerkes til innkjøp av sakprosa. Så kan landets bibliotekarer vurdere hva de vil kjøpe inn til sitt bibliotek, basert på egne ønsker og de ønsker som kommer fra bibliotekets kunder. Dette vil være en mye mer demokratisk ordning, enn den vi har i dag. En slik ordning vil også fjerne alle mistanker og beskyldinger om vennetjenester eller manglende vurderingsevne.

Vi som opplever at bøker ikke blir kjøpt inn ser også dette: I ukene etter at vurderingsutvalget har besluttet ikke å kjøpe inn en tittel, kommer det bestillinger av disse bøkene fra bibliotekene. Et eksempel på dette er sosiologi-professor Sigurd Skirbekks bok Motforestillinger, som vurderingsutvalget ikke ville kjøpe inn. Med andre ord: Mange bibliotekarer (og bibliotekkunder?) var helt uenige i utvalgets vurdering..

Dessuten: Kulturrådet kan jo undersøke hvor godt vurderingsutvalget treffer med sine valg. I hvilket omfang ble de bøker utvalget kjøpte inn til folkebibliotekene i 2012 lånt ut til bibliotekenes kunder? Da vil vi få vite om de statlige kulturkroner støver ned i bibliotekenes bokmagasiner eller om ordningen er til nytte for mange brukere.

Dersom dette utvalget og denne innkjøpsordningen på liv og død eksistere, vil det det også være en fordel om det var én innkjøpsrunde i året. Ikke fire eller fem. Da ville utvalget lettere kunne plukke ut de beste bøkene – og ikke oppleve at mye av innkjøpsmidlene er brukt opp i fjerde kvartal. Det er jo tross alt om høsten det utgis flest bøker. Dessuten kan utvalgets medlemmer da ha tid til å lese avisenes anmeldelser. Det gir et bedre beslutningsgrunnlag enn det utvalget har idag.

 

Morten Malmø
Forlegger, Forlaget Historie & Kultur 

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.