«Er det så enkelt at hva befolkningen kjøper er det eneste svaret på hva som er god sakprosa?»
SAKPROSA
Forlegger Morten Malmø konkluderer i et innlegg i Morgenbladet 18. januar med at Kulturrådets avsetning til sakprosa «burde gis til folkebibliotekene – og øremerkes til innkjøp av sakprosa». Jeg vil gjerne komme med noen presiseringer til dette forslaget.
Malmø skriver at «selve tanken om at Staten skal bestemme hva befolkningen skal lese, burde være avleggs i vår tid.» Jeg antar at få er uenige i dette. Det er da heller ikke dette ansvaret Kulturrådet og Vurderingsutvalget for sakprosa har. De skal etter søknad fra norske forlag og med utgangspunkt i midlene de har til rådighet, vurdere hvilke bøker de mener fortjener støtte og distribusjon gjennom innkjøpsordningen. Det er fremdeles norske forfattere og forlag som sikrer at det produseres ny norsk sakprosa, og fremdeles norske bibliotek og bokhandlere som har et ansvar for at denne litteraturen formidles til folket. Kulturrådets innkjøpsordning er et lite, men viktig bidrag for å dytte noen utvalgte sakprosabøker videre fra første til andre ledd.
Det bør også presiseres at det er kommunene som har ansvaret for norske folkebibliotek, og at det dermed ville være vanskelig for staten å øremerke midler direkte til sakprosainnkjøp. Folkebibliotekene kjøper allerede i dag inn bøker over eget budsjett. Innkjøpsordningens midler er ikke primært ment som et tilskudd til bibliotekenes økonomi, men et helhetlig og effektivt kulturpolitisk tiltak, som gjennom hvert enkelt positivt vedtak sikrer gevinst for både forfattere, forlag og bibliotek.
Ved å følge Malmøs argumentasjon får man inntrykk av at det er bibliotekene som vet hva som er de riktige bøkene som skal kjøpes inn. Hans forslag er å sjekke utlånstallene i bibliotek for å avdekke «hvor godt vurderingsutvalget treffer med sine valg». Er det så enkelt at hva befolkningen leser og kjøper er det eneste svaret på hva som er god sakprosa? Gjelder dette også for andre litterære sjangre?
Til sist foreslår Malmø å innføre én søknadsrunde i stedet for fem. Et slikt forslag vil utvilsomt bibliotekene stille seg svært skeptisk til. Dersom alle bøker gitt ut i 2012 først skulle vurderes i januar 2013, ville man kunne risikere at det tok over ett år før en bok var utgitt til den fantes tilgjengelig for utlån i norske folkebibliotek.
Når det gjelder bekymringen for at pengene blir brukt opp før året er omme, kan jeg berolige Malmø med at Kulturrådet har andre og gode rutiner for at så ikke skjer. En bok utgitt i desember har i utgangspunktet samme mulighet for innkjøp som en bok fra januar.
Arne Vestbø
Seksjonsleder Litteratur, Kulturrådet