Annonse
16:17 - 09. februar 2012

Vi kan ikke se hvert fags problemer isolert

Annonse
Vi ser ikke hvordan denne nærmest vidåpne prosessen kan gjøres enda åpnere.

HF-klemma

I et stort oppslag i Morgenbladet 6. januar ga Einar Lie uttrykk for vår felles opplevelse av hvordan HFs vanskelige økonomiske situasjon virker på fagmiljøene. Vi har færre ansatte enn tidligere. Det som tidligere var store eller mellomstore fag er i ferd med å bli mellomstore og små. Også sterke forskningsfag er rammet av kutt. Alternativet til utarming av alle fag er nedleggelse av noen tilbud. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) er departementets, universitetenes og fakultetenes felles politikk. Alle støtter den i prinsippet. Men når forslag om nedleggelse av konkrete fag diskuteres, hører man bare stemmene til dem som kan bli direkte berørt. De hører man til gjengjeld godt.

Debattene de siste ukene har bekreftet bildet. Ansatte på flere fag, deriblant nordisk språk, religionsvitenskap og teatervitenskap, hevder at de har for lite ressurser i lys av fagenes viktighet. De har gode argumenter, som andre som kjemper for sine fag. Men vi er nødt til å gjenta at vi ikke kan se hvert fags problemer isolert. Skal vi styrke HF på lengre sikt, må vi inn i krevende samarbeids- og samhandlingsprosesser – mellom fagspesialiseringer, internt på HF og mellom universitetene.

Professor Live Hov i teatervitenskap beklaget seg 31. januar over beslutningsprosessene. Hun forteller hvordan det er å komme fra et utsatt fag, at hun selv leser alt tilgjengelig stoff om saken, også universitetets saksdokumenter, deltar i debatten, stiller spørsmål og skriver høringsuttalelser. Likevel mener Hov at prosessen er vanskelig å forstå, og at den er preget av manglende åpenhet.

Vi ser ikke hvordan denne nærmest vidåpne prosessen kan gjøres enda åpnere. Men den kunne sikkert vært gjort enklere å forstå. Når nasjonal arbeidsdeling skal diskuteres, må flere av landets fakulteter møtes. Samtidig som fagmiljøene skal involveres, skal sakene behandles på alle beslutningsnivåer med ansvar for det utsatte faget. Både ressursvurderinger og meninger skal høres. Slike runder gir lange, slitsomme og for mange ubehagelige prosesser.

Dette kunne vært annerledes. Et spørsmål om fagnedleggelse ville vært enkel og oversiktlig hvis den hadde vært drevet ovenfra, beslutningsmaterialet hadde kommet raskt på bordet, og en avgjørelse var blitt fattet direkte av et tilstrekkelig høyt plassert organ. Dette ville krevd et tydeligere grep på politisk eller institusjonsnivå. Kanskje er det tid for å vurdere slike grep. Men en kritikk om mangel på medbestemmelse vil ved en slik løsning stå minst like sterkt.

Det er krevende både å leve med og diskutere virkningen av dagens økonomiske situasjon for HF-fakultetene. Ingen fag ønsker å rammes av nedskjæringer, ingen ønsker sine studietilbud nedlagt. Og mange mener – oftere internt enn gjennom avisinnlegg – at nettopp deres fag har en betydning som gjør at kutt uansett ikke bør ramme dem.

Enkle løsninger på utfordringene finnes ikke. Vi vil fortsette å arbeide for bedre finansiering for vårt fakultet og våre fagfelt. Inntil bedre tider kommer, må vi imidlertid prioritere ut fra de overordnede vedtak og økonomiske rammer universitetet og bevilgende myndigheter gir oss.

 

Trine Syvertsen, dekan

Einar Lie, prodekan

Gro Bjørnerud Mo, prodekan
Humanistisk Fakultet, UiO

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.