Debatt

Vås på stylter

«Det er litt trist for Morgenbladet at de er så forutsigbart surmagede.»

SAMTID

Espen Søbye anmelder min bok Rødt, Hvitt & Blått i Morgenbladet. Det er den svakeste anmeldelsen av boken så langt. Jeg hadde faktisk ventet mer fra ham. Anslaget er godt, det brygger opp til en real slakt! Men når kniven vel er på bordet viser det seg at han ikke har mer å komme med enn at jeg burde angrepet Nils Christie når jeg snakker om kriminologer i Frankrike og at jeg kunne snakket om Bauhaus i stedet for Le Corbusier – igjen i Frankrike.

Søbye tar seg ikke bryet med å forklare hva boken handler om, han antar at Morgenbladets lesere alt har lest den. Vel har boken solgt godt – første opplag gikk ut på ti dager – men det finnes fortsatt enkelte som ikke har hatt den i hende. Det er litt trist for Morgenbladet at de er så forutsigbart surmagede. At de kjører samme lekse to ganger over to dobbeltsider virker i overkant monomant.

Søbye tror at Rødt, Hvitt & Blått er «gonzo». Jeg kan ikke lastes fordi han ikke kan sin litterære ABC. Boken hører, om noe, hjemme i en britisk essay-tradisjon, ikke i Hunter S. Thompson-land. Det virker mest som om Søbyes hovedinnvending er at jeg mente hva han nå mener … før han gjorde det. Søbye mener jeg gjennom boken kun bekrefter mine egne fordommer. Feil. Jeg kom til Praha med liberale holdninger til porno og dro derfra med en dyp skepsis. Jeg har vært sterk tilhenger av figurativt maleri og konkluderer at debatten mellom disse og modernistene er et skyggespill. Listen er lang.

Søbye mener seg å vite hva jeg mente fordi jeg var medlem av Frp. Dette at partiet Frp tar opp så mye plass i anmeldelsen er litt påfallende. Jeg var medlem av partiet og er ikke medlem lenger. Så enkelt er det. Påstanden om at jeg aldri er uenig med Frp, er vås på stylter. De som husket Libya-krigen i fjor, eller den pågående debatten om jihad-turister fra Norge, vil vite at jeg er på kollisjonskurs like ofte med Frp som hva jeg er med andre partier.

Jeg har stilt opp som fagperson for alle partiene på Stortinget. Jeg er forsker, ikke politiker. Men jeg har en snikende følelse av at om jeg hadde vært medlem av Venstre, så ville ikke Søbye brukt halve bokanmeldelsen på dette. I sin iver etter å være spenstig kommer anmelderen i fare for å tillegge meg meninger som det overhodet ikke finnes hold for i boken – som at jeg skulle være mot muligheten til å reise til og arbeide i fremmede land.

Resultatet er at når han i geriatrisk overmot anklager meg for å «mangle baller» – en påstand som vanligvis ville gjøre meg rød i toppen – så føler jeg ingen ting. Ikke engang mild irritasjon.

Asle Toje
Forfatter av boken Rød, Hvitt & Blått – Om Demokratiet i Europa

Mer fra Debatt