Debatt

Tenk deg om!

Samlet kan vi glede oss over at psykoterapi nytter.

PSYKOLOGI

Et stort bilde av Freud pryder forsiden av Morgenbladet 9. mars. I hånden har han et rødt flagg der det står «Tenk deg om», og underteksten lyder «Det bevisste sjeleliv. Glem barndommen. Den nye psykologien er mer opptatt av tankene dine enn fortiden din».

En lang reportasje følger, der sentrale representanter for kognitiv terapi ber oss ta avstand fra hele psykoanalysens tankegods. Nå er det snakk om uhensiktsmessige tanker her og nå, som med et effektivt grep kan endres og psykiske plager helbredes. Et fåtall terapitimer er tilstrekkelig, hvis man da i det hele tatt trenger å se en terapeut. Selvhjelp kan skaffes på internett. Ganske freidig fremholdes det at «folk som får kognitiv terapi sjeldnere får tilbakefall enn folk som får andre typer behandling». Ikke minst slås det i bordet med at behandlingsformen, til forskjell fra andre, er vitenskapelig dokumentert. Og at den er helt i tråd med moderne nevrovitenskap. Man kaller det et paradigmeskifte.

Selvsagt er dette musikk i ørene til helsemyndigheter og administratorer som med knappe midler skal besørge hjelp til et økende antall mennesker med psykiske lidelser. Selvsagt er det også fint at nye behandlingsformer kommer til. Psykiske plager er av mange slag, både når det gjelder uttrykk og årsak. Ulike tilnærmingsmåter trengs. Mange mennesker, først og fremst de med avgrensede psykiske plager, kan ha god og varig nytte av å omformulere fastlåste tenkemåter. Ikke sjelden er angst og depresjon kombinert med personlighetsmessig problematikk som preger både form og behandlingseffekt. Tilbakefallsprosenten for depresjon er faktisk meget høy. Epidemiologiske studier viser også økt forekomst av personlighetsforstyrrelser i befolkningen. Overfor dette faktum er det bekymringsfullt å lansere et ensartet behandlingsprogram basert på enkel tankeendring. Personlighetsforstyrrelser kjennetegnes hovedsakelig ved uhensiktsmessige måter å regulere følelser og forholdet til andre mennesker på. Mønstrene for slik regulering dannes tidlig i livet, lenge før det kognitive apparat er utviklet. Nyere spedbarnsforskning, hukommelsesforskning og nevrovitenskap viser følelsenes sentrale betydning i tidlig tilknytningsadferd og hvordan den affektive kvaliteten i samspillet preger barnets psykologiske utvikling.

Tidlige relasjonserfaringer internaliserer i indre strukturer for oppfatning av en selv og andre, som i voksenlivet ofte gjør seg gjeldende på et ubevisst nivå. Disse tidlige erfaringene kan ikke enkelt gjenskapes eller erindres i konkrete minner eller omtales i språklige termer. De må ofte utspilles affektivt i en terapeutisk relasjon for å bli oppdaget, språkliggjort og forstått. Når psykoterapiforskningen fremhever relasjonens betydning dreier det seg ikke bare om en tilfeldig faktor, men om et spesifikt arbeid med å gi mening og forståelse til ubevisste følelser og reaksjoner. Dette er essensen i psykodynamisk terapi.

Nyere psykoterapiforskning viser at psykodynamisk terapi er like virksomt som kognitiv terapi. Samlet kan vi glede oss over at psykoterapi nytter. Forskningen viser videre at pasienter med sammensatte psykiske lidelser har spesielt god effekt av psykodynamisk terapi. Det dreier seg om bedret selvfølelse, bedret evne til regulering av følelser og mellommenneskelig adferd og bedret arbeidsmessig fungering. Flere studier viser redusert sykefravær og mindre bruk av helsetjenester. Ikke minst viser oppfølgingsstudier at endring varer og at positiv selvutvikling ofte fortsetter etter avsluttet terapi.

Så tenk deg om før du fjerner et behandlingstilbud som kan ha en stor menneskelig og samfunnsøkonomisk gevinst!

Tove Kjersti Kjølseth
Spesialist i klinisk psykologi/intensiv psykoterapi og undervisningsleder ved Institutt for Psykoterapi

Mer fra Debatt