Annonse
14:47 - 20. desember 2012

Tegn og grønne fingre

Annonse

 

 

 

 

Essayet «Selvdyrking er selvdyrking» i Morgenbladet 14. desember har satt sinn og grønne fingre i kok.

Følg debatten: 

SELVDYRKING

Den mest patente måten å få noe på trykk i Morgenbladet er å skrive om hvordan fenomener og bevegelser har gått utover sin subkulturelle eksistens og blitt en identitetsmarkør med økende utbredelse. Det er selvsagt ikke tilfeldig; Å henge med i tiden er tross alt hovedgesjeften i et moderne menneskes liv. I en slik tekst kan du derfor frita deg for å si noe noe om innholdet og substansen i fenomenet, hva saken dreier seg om. 

Det holder lenge med en «beskrivelse». Men husk da å få med følgende: Nevn minst to-tre rike personer som har talt varmt for dette fenomenet (ha i det hele tatt fokus på personer som folk ikke vil assosiere seg med – skolegården er ikke langt unna), beskriv hvordan dette hovedsakelig er tilgjengelig for eliten (gjelder spesielt Norge) og beskriv deretter hvordan dette har bredt seg ut i alle slags trykksaker. Til slutt: La ingen leser få mistanke om noe annet enn at dette fenomenet, som alle andre kulturelle fenomener med økende utbredelse, kan fortolkes fullt og helt innenfor Bourdieus teori om distinksjonen og kulturell kapital. 

Det er sørgelig lenge siden Daniell Bell skreiv om masseavantgardisme. Appellen i slike skriftstykker hviler seg nettopp på massavantagardismens logikk. Alle vil være avantgarde, og da gjelder det å hoppe av i tide når noe får utbredelse. Å være med i dette spillet er den sanne massebevegelse i vår tid, en bevegelse som stadig gjør det helt nødvendig å nivellere alt innhold til tegn, identitetsmarkører.  

Essayet til Syse, Endreson og Bjørkedal («Selvdyrking er selvdyrking», Morgenbladet 14. Desember) planter nettopp sine argumenter innenfor denne sirkulære logikken når de beskriver hvordan egendyrking av grønnsaker og andre vekster nå er blitt så frøktelig populært. Problemet her som ellers er at deres appell nettopp går til den «eliten» som vet å skjøtte sin kulturelle kapital; de som nå bare kan se bort fra sine sommerplaner om noe grønt på verandaen. Appellen går altså til den gruppen mennesker de kritiserer holdningene til – og ingenting skjer annet enn at ett tegn byttes ut med et annet (bortsett fra at det som kunne ha blitt en del av en bred grønn livsstilsendring kanskje mister momentum).

Denne pekende kvasikritiske og innholdsløse «argumentasjonen» bør gjøre enhver mørk til sinns når det gjelder fremtiden. Grunnen er helt enkelt den at «fremtiden» ligger på sine knær og ber om at vi i dag søker mot en viss form for enighet og samlende praksis når det gjelder å forme et grønt alternativ til dagens samfunn: En umulighet så lenge finforvalting av tegn er langt viktigere enn å søke mot innhold. Når folk ikke vil kjøre el-bil fordi Petter Stordalen og Kjell Inge Røkke gjør det, eller når folk ikke lenger vil dyrke sin egen hage fordi Celina Middelfarts favorittrestaurant er en restaurant som sverger til kortreist mat er det ikke mye annet igjen å hvile seg på enn kapitalstyrte struktureringskrefter, som det for øvrig er helt ut å bry seg om å kritisere. 

 

Svein Anders Noer Lie
Phd i filosofi ved Universitetet i Tromsø

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.

Mer fra Debatt