Annonse
13:44 - 31. januar 2012

Svar til Gudmund Hernes

Annonse

Kapitalisme

I kommentaren «Det hvite sjakkbrettet» (Morgenbladet 20. januar) polemiserer Gudmund Hernes mot vår kronikk «Kapitalisme er humanisme» (Aftenposten 23. november). At Hernes ikke er enig i argumentasjonen, overrasker ikke. Mer uventet er det at han overser poenget: Også vårt sjakkbrett inneholder sorte ruter, men de er langt færre enn de hvite. Intet system er perfekt, ei heller kapitalismen, men den er uten tvil bedre enn alle de alternativer vi kjenner. Hernes synes mer opptatt av å kritisere enn å fremme alternativer. Det er hans privilegium, men vi er lite imponert over eksemplene hans. La oss begrunne hvorfor.
    Hernes: «Individuelle interesser og felles interesser faller slett ikke alltid sammen.» Nei, åpenbart ikke, selv om det ofte er tilfellet. Når markedssvikt forekommer, bør den rettes opp. Men det er heller ikke slik at politikerne alltid handler i fellesskapets interesse. 
    Hernes: «Egeninteressen er ikke alltid opplyst og individer handler ofte irrasjonelt.» Det er riktig, men er det et argument mot kapitalisme? Det faktum at individer sitter igjen med ansvaret for handlingen, selv når de handler irrasjonelt, er snarere et argument for kapitalismen.
    Hernes: «Skal det skje et bytte, må aktørene ha noe å bytte med og bytte mot.» Det vet halvparten av spansk ungdom – de som nå er arbeidsledige. Nettopp derfor trenger Spania entreprenører, som skaper nye arbeidsplasser.
    Hernes: «Kapitalisme korrumperer … Vi kan få gode joggesko produsert i Asia, Afrika eller Latin-Amerika – av unger som jobber mer enn halve døgnet syv dager i uken.» Man kan aldri gardere seg mot umoralske handlinger, men vi ser at barnearbeid og arbeidstid reduseres med økonomisk vekst. 
    Hernes: «Samfunnet består ikke bare av individer og staten – det består også av foretak som bruker store midler for å motarbeide lover som minker deres overskudd.» Vi er tilhengere av kapitalismen, ikke nødvendigvis kapitalister. Og vi er motstandere av privilegier for næringslivet.
    Hernes: «Hver dag kan man i Dagens Næringsliv lese om forretningsfolk som har lurt hverandre eller kundene. Det er en hovedårsak til byråkrati – alt fra konkursrett til forbrukerrett.» Ja, åpenbart forekommer svindel. Men det Hernes ikke leser om i avisene, er de millioner av mennesker som hver dag handler med hverandre uten lureri. Og dette er poenget – kapitalismen fremmer moral. Interaksjon mellom mennesker skaper tillit, og et system som vektlegger begge parters gjensidige nytte, er overlegent et system hvor den ene parten kan diktere vilkårene.     
    Kapitalismen – i sine ulike varianter – er naturligvis designet av mennesker. Termen selvkorrigerende er derfor upresis. Systemet er avhengig av så vel formelle (rettsstat) som uformelle institusjoner (tillit/kultur). Nettopp derfor trenger vi den rette blandingen av frivillig bytte, politiske rammebetingelser og personlig ansvarsfølelse. Dette fordi det gir et system som legger bedre til rette for både egen og felles interesse enn noe annet alternativt system.

Eirik Løkke, rådgiver
Mathilde Fasting,
siviløkonom og idehistoriker,
Civita

 
Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.