11:17 - 19. juli 2012

Står folket i veien?

Politikerne hadde prioritert klima-
trusselen høyere
om velgerne hadde stemt på partiene med den mest radikale miljøpolitikken.

Klimapolitikk

I Morgenbladet 13. juli spør Erik Martiniussen miljøorganisasjonene om vi støtter «Randers og miljøpessimistenes antidemokratiske holdninger» – eller demokratiet og folkestyret?

Framtiden i våre hender vil styrke det norske folkestyret. I dag har det svakheter. Det mestrer ikke miljøkrisen. Trusselen mot demokratiet består ikke av at det blir kritisert for sin handlingslammelse av miljøpessimister som Randers, men at det ikke greier å stanse den globale oppvarmingen og degraderingen av verdens natur. Faktum er at verdens nasjoner (der demokratiene er i flertall) ikke har maktet å bremse oppvarmingen. Togradersmålet er i praksis oppgitt.

Martiniussen tror ikke folk står i veien for nødvendige endringer. Han viser til en omfattende opinionsundersøkelse, finansiert av EU-kommisjonen, som utvilsomt tyder på interesse blant folk. Det gjør også norske undersøkelser. Over halvparten mener at politikerne gjør altfor lite for å begrense klimagassutslipp i Norge.

Men politikerne ser hvor stemmene går på valgdagen. Det avgjørende er i hvilken grad folk prioriterer klima og miljø i sine politiske handlinger. Kun SV-velgere plasserer klimasaken øverst, og de er for tiden ikke så mange. På spørsmålet om hva som er de største utfordringene Norge står overfor, havner klimaspørsmålet nå helt nede på 11. plass blant de yngste (TNS Gallups klimabarometer). Politikerne hadde prioritert klimatrusselen høyere om velgerne hadde stemt på partiene med den mest radikale miljøpolitikken. Å påpeke dette kan neppe kalles folkeforakt. Politikerne hadde også prioritert trusselen høyere om folket hadde stått i kø for å melde seg inn i miljøorganisasjonene – det gjør de ikke. Hadde våre organisasjoner kunne vist til LOs medlemstall, hadde norsk miljøpolitikk sett annerledes ut.

Vi er likevel enig med Martiniussen at folk sannsynligvis vil opptre klimavennlig hvis de får muligheten til det. Derfor ønsker Framtiden i våre hender et sterkt politisk lederskap. Et lederskap som forsterker det engasjementet som opplagt finnes i befolkningen. Et sterkt politisk lederskap er ikke det samme som å frata folk politisk makt. Det kan derimot bidra til en vitalisering av demokratiet. I dag har politikerne i stor grad skjøvet klimaansvaret over på teknologer og markedet. Staten bruker bare småpenger til å informere folket, og ser ikke adferdsendringer som en viktig del av klimakampen.

«Å mobilisere folket er løsningen på klimakrisen,» sier Erik Solheim i sin kommentar til Martiniussens kronikk. Vi deler den oppfatningen. Løsningen er å ta folket med på en dugnad. Til nå har dette ikke vært forsøkt. En effektiv mobilisering krever et sterkere, modigere politisk lederskap enn dagens.

Spørsmålet er: Vil folket stemme frem et slikt lederskap? Vil det gjøre det i september neste år?

Arild Hermstad

Leder Framtiden i våre hender

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Les Morgenbladet digitalt i 10 uker for 10 kr. Bli abonnent
Annonse

Toje leser De helliges leir mest som et oppgjør med selvforaktende idealister. Dette er ganske utrolig.
DAB er kringkasting akkurat som FM, og må ikke forveksles med internettradio.
At noen så kaller meg terrorist, kan jeg leve med, selv om det ikke er sant.
«Nasjonalmuseet avhender ikke kunst, som private samlere.Vårt forvaltningsoppdrag strekker seg langt inn i fremtiden.»
«Frykten for at Norge skal være utsatt for feilinformasjon og løgner i russiske medier er overdrevet.»
«For å utkonkurrere den tradisjonelle vevevirksomheten på 17–1800-tallet, så måtte det en mekanisk vevstol til.»
«Det å angripe sin egen befolkning med illegale våpen og beleire sivile områder, slik som i Madaya, er krigsforbrytelser.»
«Samfunnet frarøves en viktig kontrollmulighet for å avverge justismord.»
Hvor har vi støtt på en slik retorikk før? Om jeg ikke husker feil, var det i George Orwells roman 1984.
«LCP burde i prinsippet gjelde alle gamle skrøpelige i hjem eller sykehjem.»
Vi føyer oss lydig til de politiske og sosiale prosjektene lansert av de som kom før oss.