Hvordan kunne kunnskapsminister Kristin Halvorsen så kategorisk gå ut og si at vikingskipene ikke kan flyttes, samme dag som rapporten legges fram?
Vikingskipene
Torsdag 3. mai leverte et internasjonalt ekspertutvalg en grundig analyse av risikoen ved å flytte vikingskipsfunnene. Den største risikoen er ikke å gjøre noe, det vil si å bevare funnene i det nåværende Vikingskipshuset. Deretter vurderes risikoen knyttet til oppføring av nybygg på Bygdøy, rehabilitering av eksisterende bygning og å flytte samlingene til nytt museum i Bjørvika.
Utvalget er veldig tydelige på at oppdraget var å se på hvilke mulige fysiske, biologiske og kjemiske endringer vikingskipssamlingene kunne bli utsatt for i de fire scenariene de vurderte. Ekspertutredningen skulle være ledd i en lovbestemt kvalitetssikringsprosess (KS 1) der beslutningstagerne skulle vurdere denne i forhold til hva som tidligere er utredet av Kunnskapsdepartementet.
Hvordan kan da kunnskapsminister Kristin Halvorsen så kategorisk gå ut og si at vikingskipene ikke kan flyttes, samme dag som rapporten legges frem? Ser en på resultatet av ekspertutvalgets risikoanalyser i et langtidsperspektiv, vil en se at det er små forskjeller i risiko mellom å bygge nytt og/eller rehabilitere på Bygdøy og å flytte vikingskipssamlingene til Bjørvika. Forskjellene er så små at risikoen i seg selv ikke er avgjørende.
Hvis det er politisk vilje til det, er det like forsvarlig å flytte til Bjørvika som å bygge ut på Bygdøy. I det siste alternativet må en også flytte på vikingskipsfunnene, og museet kan bli holdt stengt i to år under byggingen. Graving og eventuell spunsing og sprengning rundt Vikingskipshuset over en så lang periode er neppe mindre risikabelt enn å gjennomføre en lengre, men langt mer kortvarig transport til Bjørvika.
Da Trond Giske i 2001 ba Statsbygg om å skaffe museet tomt i Bjørvika, ble museet lagt inn i reguleringsplanene i 2003. Da var det at Finansdepartementet bestemte at en for så store byggeprosjekter måtte utrede flere alternative tomtevalg. Denne KS 1-prosessen ble foreløpig avsluttet høsten 2009, og da sto det mellom Bygdøy og Bjørvika. Tullinløkka var avskrevet fordi denne løsningen var dyrere og dårligere.
Ekspertutredningen legger vekt på at mange alunkonserverte, skjøre gjenstander er vanskelige å flytte på uten at det oppstår skader. Da må jeg opplyse om følgende: I 1997-98 ble alle veggmontre på Vikingskipshuset tømt. Omkring 200 gjenstander, de fleste av alunkonservert tre, ble båret ned i kjelleren på Vikingskipshuset, behandlet og igjen utstilt i nyrenoverte montre. En mindre gjenstand fikk en skade som ble reparert.
I 2009 ble alle de skjøre gjenstandene som hadde vært magasinert i kasser i kjelleren på Vikingskipshuset pakket opp, registrert, gjenpakket og fraktet til nye magasiner på Økern. Det ble ikke rapportert om skader. De tre vikingskipene er langt mindre skjøre enn disse gjenstandene.
Vi skal ta bevaringen av våre fremste kulturskatter på det største alvor. Men en må ikke nå velge bort det som fortsatt, ut fra de utredninger som foreligger, er den beste løsningen: ett samlet Kulturhistorisk museum i Bjørvika.
Egil Mikkelsen
Professor emeritus