Annonse
14:47 - 20. desember 2012

Selvdyrkende kritikk av selvdyrking

Annonse
«Er det i det hele tatt mulig med politiske endringer uten holdningsendringer?»

 

 

 

 

Essayet «Selvdyrking er selvdyrking» i Morgenbladet 14. desember har satt sinn og grønne fingre i kok.

Følg debatten: 

SELVDYRKING

Jeg leser med undring essayet «Selvdyrking er selvdyrking» til Karen Lykke Syse Thorunn Gullaksen Endreson og Kristian Bjørkdahl fra Senter for Utvikling og Miljø. De beskriver den nye selvdyrknings-bevegelsen der folk dyrker sine egne grønnsaker, og presenterer bevegelsens svært gode argumenter for å dyrke egen mat. Det er da underlig å se at forfatterne påstår at selvdyrkernes egentlige motiv er å øke sin sosiale posisjon.

I en verden som stadig beveger seg nærmere kollaps miljø- og ressursmessig, kunne det tenkes at noen mener dette kan være et lite bidrag til å gjøre verden bedre, særs viktig i et samfunn der følelsen av maktesløshet blant vanlige folk råder. Dessuten er det noe utpreget Jantelov-aktig over dette: du skal ikke tro at lille deg kan få til en eneste ting, og vi fnyser av ditt patetiske forsøk på å gjøre en forskjell.

Men det som virkelig setter seg i vrangstrupen er måten de avslutter artikkelen: De påstår, uten et eneste argument, at «man endrer ikke politiske strukturer ved å dyrke selv. Vi løser ikke klimakrisen med grønne fingre». Da vil jeg spørre: Hvilken verdier og holdninger tror dere utvikles i et sosialt miljø som selvdyrkerne representerer? Hva slags politiske partier vil slike holdninger føre til økt tilslutning til, miljøfiendtlige eller miljøvennlige partier? Er det i det hele tatt mulig med politiske endringer uten holdningsendringer?

Er motivet bak artikkelen å avsløre selvdyrkernes lumske motiver, eller rett og slett å øke forfatternes «sosiale status»?

 

Laurence Barton
Veterinær

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse

Mer fra Debatt